Kategori: Betalingsløsninger

Lur eller lurt  

 

Jeg trodde jeg var skikkelig lur da jeg bestilte mobilbetalingstjenesten Valyou fra Telenor, i etterkant føler jeg meg lurt.

 

ValyouValyou gjør at når du skal betale i en butikk kan du legge mobilen din inntil betalingsterminalen og så blir varene betalt. Hvis beløpet er under 200 kroner, kan du slippe PIN-kode, ved høyere beløp er det nødvendig med PIN.

 

Valyou forutsetter at du har Telenor- abonnement. Når du bestiller Valyou sender Telenor deg et nytt Sim-kort. Det vanskeligste med hele prosessen for å gjøre telefonen Valyou-klar, var å finne ut hvordan en bytter SIM-kortet.

 

Når Sim-kortet er installert må en laste ned en app. Det skjer greit fra Google Play. Og dette er en ny begrensning. Tjenesten er ikke for iPhone-brukere. Valyou  er bare tilgjengelig for noen Samsung, Sony HTC og LGtelefoner.

 

Så er det bare å åpne appen, og der kommer neste problem: Laste ned bankkortet. Nå viser det seg at Telenors kontaktløse betalingsløsning bare er for kunder med DnB konto eller fra noen få utvalgte Sparebank1- banker. Det er ikke jeg, så da følte jeg meg lurt i stedet for å være lur.

 

Det vil vel egentlig overraske hvis dette blir framtidas løsning. Men samtidig er det akkurat en slik kontaktløs betalingsløsning de internasjonale gigantene satser på. Apple og Google har utviklet hver sin løsning for kontaktløs betaling. Når Telenor satser på dette, er det antagelig for å komme dem i forkjøpet på det norsk markedet. Men når det bare er 300 brukersteder i Oslo og 100 i Bergen, er det for få steder til at Valyou blir en farsott.

Fra LO-Aktuelt nr. 15/2015

Kontantmobil

Nye løsninger gjør det mulig å betale kontant med mobilen. Det har lenge vært snakk om at nå vil mobilen erstatte lommeboka. Nå har DnB lansert en betalingsløsning for mobil som gjør det. Den kalles Vipps. Vipps er ganske lik mCash som er drevet av BN Bank.

Tekno-Torgny_51Betaling med mobilen er en internasjonal utvikling. I Sverige har alle bankene gått sammen om en mobilbetalingsløsning som heter Swish.

Laste ned app

For å ta i bruk Vipps og mCash må en laste ned en app. Den kobles opp til en konto med Visa- eller Matercardkort. For å overføre penger brukes bare telefonnummeret, du trenger ikke kontonummeret. Har mottakeren lastet ned Vippseller mCash-appen skjer overføringen som en vanlig banktransaksjon. Hvis mottakeren mangler appen, mottar vedkommende en tekstmelding om at hvis du skal ha pengene må du bli Vippsmottaker.

Blir mottakeren det, får han pengene inn på kontoen. Det finnes flere andre løsninger. Apple har for eksempel lansert ApplePay. Med denne løsningen er det mulig å overføre penger til en betalingsterminal ved bare å holde mobilen inntil terminalen. Men det er foreløpig vanskelig for norske brukere å bruke ApplePay.

Én krone

Siden det er flere løsninger i det norske markedet, kan det komme til å bli kamp om brukerne framover. Den som vinner kampen, får en suveren posisjon og tjener store penger på gebyrer. En Vips-transaksjon koster én krone.
I Sverige ble det i mai overført over 3 milliarder kroner ved hjelp av Swish. De som står bak løsningen i Sverige er banker som Den danske bank, Nordea og Skandiabanken, banker som også er store i Norge. Det vil vel ikke overraske mange om det i løpet av noen måneder dukker opp en svensk konkurrent til Vipps og mCash. Men på spørsmål fra LO-Aktuelt benekter de for at det finnes en slik plan.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 11/2015

Cash er ute, bruk kortleser

Mange fagforeninger har en liten kontantomsetning. Det kan være salg av t-skjorter eller capser, kaffe og brus eller egenandeler på arrangementer. Etter hvert som lommebøkene har blitt tømt for kontanter og fylt med kort, har det blitt vanskeligere og vanskeligere å forlange kontant betaling.

Det kan oppleves som tungvint å be om betaling via bank, og kontanter har alltid vært en kilde til problemer.ttt

Mange foreninger har sjekket opp hva en betalingsterminal koster. Nets, selskapet som før het Bankenes betalingssentral og styrer landets kortbetaling, selger og leier ut terminaler. De selger betalingsterminaler for mellom fem og sju tusen kroner pluss merverdiavgift. Hvis kontantomsetningen i året er på under ti tusen kroner, kan en bare glemme å gå over i den kontantløse tida.

Eller…?

Det finnes en billigløsning som heter iZettle. For godt under tusen kroner er det mulig å etablere en betalingsløsning med kort.

IZettle er en liten kortleser som via Bluetooth- (blåtann-)teknologi kan koble seg opp mot din smarttelefon eller nettbrett. Ved hjelp av en app kan du styre hele butikken.

etalingen overføres fra bankkortet, via kortleseren til nettbrettet, videre til din konto hos iZettle og til slutt til din bankkonto. Det som trengs er at nettbrettet er koblet til internett, enten via et trådløst nett eller via telefonnettet, og at iZettle finner deg kredittverdig.

Din iZettle-konto er også tilgjengelig via en vanlig pc. Her kan du legge inn en prisliste med bilder av produktene og gi hver enkelt medarbeider sin egen konto slik at det er mulig å holde oversikten over den enkeltes salg. Det er også mulig å sende kvitteringer til kundens e-postkonto.

I tillegg til prisen for kortleseren, tar i Zettle et gebyr på mellom 1 og 3 prosent for jobben.

iZettle er et svensk firma, og det er mulig å bruke flere typer kredittkort i terminalen.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 8/2015
 

Den falske bank

Noen drar på fisketur i andres bankkontoer. Det er ikke noe særlig.

«Dette er en paminnelse for a logge deg pa Danske konto sa snart som mulig. Vi har nylig fatt en rapport fra kontoen din, og vi trenger deg for a bekrefte informasjonen.

Sorg for a logge pa en sikker mate. Logg inn na»

Denne gebrokne beskjeden fant jeg i e-postkontoen min. Da jeg klikket på lenken kom jeg til en side med logoen til Danske Bank. Nettsiden ga seg ut for å være fra denne banken, og hadde et korrekt språk og inneholdt til og med en advarsel mot falske e-poster (phising).

Jeg prøvde å klikke på pekerne for å komme videre. Det eneste som virket var feltet for å fylle inn personnummeret. Når det var fylt inn, blir jeg sendt videre til en side som ba meg om å fylle inn kredittkortnummeret, utløpsdato og CVC-nummer og passord.

Ingen julekort

Jeg var utsatt for et forsøk på ID-tyveri, phising. Noen har forsøkt å fiske ut personopplysninger og kredittkortopplysninger fra meg. Og det er ikke fordi de gjerne vil sende meg julekort, det er for å stjele pengene mine. Når jeg undersøker hvem som står bak nettstedet, er det slett ikke den Danske Bank. Det kan se ut som om det er noen med tilknytning til Rockies Venture Club i Denver i USA.

Kommunikasjonssjef i Danske Bank, Stian Arnesen, forteller at banker aldri kommuniserer med kundene på denne måten. Hvis du som kunde skal kommunisere med banken din på e-post eller chat, vil det alltid skje når du er logget inn i nettbanken.

— Dette phising-forsøket var svært enkelt å avsløre, og kundesenteret vårt har ikke mottatt noen henvendelser fra kunder som har blitt lurt. Henvendelsene kommer fra kunder som vil advare oss, forteller Arnesen.

ttt

Han beklager at dette har blitt en del av bankhverdagen i 2014.

— Men det blir som at du passer ekstra på lommeboka når du er i strøk som er kjent for lommetyveri, sier Arnesen.

Da jeg seinere på dagen igjen prøver meg på siden, får jeg beskjeden «Reported Phishing Website Ahead!»

Men det hadde jeg skjønt for lenge siden.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 3/2014

Bank-ID på mobilen

tt-illustrasjon2Lei av kodebrikker og datarot, bankID på mobil hjelper deg i hverdagen.
«Flittig flaske» kommer opp på mobilen min når jeg skal logge meg inn i nettbanken. Jeg svarer med min egen PIN-kode og så åpner hele nettbanken seg for meg. Det er et par år siden BankID på mobil ble lansert. Og der ikke nødvendig med en moderne smarttelefon å få det til.

Det er ikke mobilbank det er snakk om. Mobilbank innebærer at en utfører banktjenester i miniatyrformat på mobiltelefonen. BankID på mobil innebærer at en bruker mobiltelefonen i stedet for kodebrikker av ulike slag og varianter.

Når jeg skal logge meg på nettbanken, går jeg til bankens hjemmeside og trykker på innlogging. Da må jeg fylle ut mobilnummeret mitt og fødselsdatoen. Etter en kort stund dukker det opp to referanseord på PC-skjermen. I mitt tilfelle var det «flittig flaske». Straks etter dukker de samme ordene opp på telefonen. Jeg kvitterer med min personlige PIN-kode, og vips er jeg inne i nettbanken.

Den åpenbare fordelen er at så sant en har med seg mobilen og har tilgang til en PC på nettet vil du også ha tilgang til nettbanken din. Skal du på ferie kan du betale regninger hvorfra som helst.

Den andre er fordelen er litt mer komplisert. Du slipper Java. I år har Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) ved flere anledninger advart folk mot bruk av Java. Gjennom det lille programmeringsspråket Java kan kriminelle bryte seg inn i datamaskinen til både vanlige folk, bedrifter og myndigheter. Java finnes i de fleste pc-er fordi vanlig innlogging med til BankID benytter seg av Java.

Men med BankID for mobil slipper en dette problemet. BankID for mobil bruker ikke Java. Ingen Appleprodukter har åpnet for Java. Derfor har de også vært utestengt for vanlig BankID. Ved å bruke pålogging med BankID for mobil kan også alle Apple-brukere være med.

BankID for mobil er utviklet av Telenor, DNB og Skandiabanken. Det er derfor bruker derfra som først har kunnet ta i bruk denne løsningen. Men etter hvert har flere og flere sluttet seg til. Bruk av BankID for mobil forutsetter en liten endring i SIM-kortet. Derfor er det ikke alle mobiloperatører som har sluttet seg til dette.

Foreløpig gjelder dette Telenor og fire andre mobiloperatører. Fra 23. mai kan Tele2-kunder nyte godt av tjenesten. NetCom har lenge sagt de skal tilby slik BankID, men har ennå ikke fastsatt noen dato. Det kan henge sammen med at NetCom er svenskeid, og BankID for mobil er en norsk løsning.

Av bankene er det i nettbankene til DNB, Skandiabanken, Terra-banker og SpareBank1-bankene en kan logge seg inn med mobil BankID. I mai utvides tilbudet til 20 nye banker.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 3/2013