Pinne-PC

PCer finnes i alle størrelser. En variant er pinne-PC. En pinne-pc er rundt 10 centimeter lang. I den ene enden er det en USB-kontakt, i den andre enden en HDMI-kontakt. Via HDMI-kontakten kobler en pinne-PCen til TV-en, og via USB-kontakten kan en koble til mus og tastatur. Så vips kan en bruke TV-skjermen som PC-skjerm. Via pinne-PCen kan en da strømme alle slags strømme-tjenester som Netflix og NRK. Fortsett å lese «Pinne-PC»

Hjelp til å huske og ta vare på

Evernote er et hendig program som hjelper en med å samle og holde orden på informasjon.

Vi overveldes av informasjon. Det er ikke mangel på informasjon som er problemet, men hvordan en skal lagre den og ikke minst finne den igjen. Et godt hjelpemiddel kan være Evernote. Fortsett å lese «Hjelp til å huske og ta vare på»

Jan-Tore Sanner hjelper deg

Nettstedet digidel.no gir hjelp til digital opplæring.

Kommunal- og ikke minst moderniseringsdepartementet har tatt loaktuelt-20151202_020_00_00 (1)initiativet til et program for økt digital deltakelse, Digidel 2017. Og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner kastet glans over lanseringen. Nettsiden digidel.no er etablert som en kunnskapsbank for dem som driver kurs og opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter. Her finnes powerpointpresentasjoner og manus i mange grunnleggende digitale ferdigheter. Fortsett å lese «Jan-Tore Sanner hjelper deg»

Død over kopiene

rot
Illustrasjon Colourbox.com

En harddisk kan ofte se ut som en gammel loftsbod hvor alt for mye gammelt skrot samles. En start på opprydningen kan være å fjerne kopier.

For oss som tilhører samlerne gjør det alltid litt vondt å slette filer. I det vi skal trykke på «Delete»- knappen kommer alltid tvilen til oss, er ikke det noe vi kan komme til å få bruk for? Denne tvilen fører til at en etter hvert kommer til å fylle opp harddisker med flere kopier av identiske filer. En kan til og med oppleve at selv om en har mannet seg opp og slettet en kopi av et bilde, så dukker det opp en ny kopi av det samme bildet et annet sted.

Det er hverken sunt for oversikten eller plassen på harddisken.

Det finnes flere programmer som dupeGuru, DuplicateCleaner og Easy Duplicate Finder som kan hjelpe deg med å finne fram til like kopier, duplikater. Et annet gratisprogram heter CloneSpy, det virker bare på Windows-maskiner.

Ved hjelp av dem kan du ikke bare spore opp like filer, men også filer som er nesten like. De kan enten sorteres ut i et eget dokumentregister eller du kan få en liste over like filer. Noen av programmene sporer også opp identiske dokumentregistre.

For å få tak i disse programmene skriver en programnavnet i søkefeltet i Google. Søkeresultatet viser deg veien til et nettsted for nedlasting. Når programmet er lastet ned og installert, kan en starte duplikatjakten. Er du usikker på hvordan du skal installere programmet snakk med en datter, kollega eller IT-ansvarlig på jobben, som kan hjelpe deg i gang.

Publisert i LO-Aktuelt nr.  14/2015

Hva er nytt med Windows 10?

Det nye operativsystemet for pc-er, Windows 10, er en vellykket oppgradering. Microsoft har fjernet det verste tullet fra Windows 8.

Da Windows 8 ble lansert, ble mange pc-brukere fortvilet over det som skjedde med startmenyen. I stedet for et kjent utgangspunkt med alle programmene på en liste, ble en kastet ut i en verden av fliser (tiles på engelsk) som var overbefolket av apper fra Windows, som en visste en aldri kom til å bruke.

nett.
Illustrasjon: Colourbox.com

Dette har Microsoft tatt selvkritikk for. Ved oppstarten av Windows 10 får en tilbake startmenyen, men Microsoft tviholder på å flislegge mesteparten av siden. Siden Windows også er et operativsystem for mobiltelefoner og nettbrett er flisene ment å gjøre det lettere å navigere når en har en touch-skjerm, men som navigerer mest med tastatur og mus.

Med denne oppgraderingen forsvinner også nettleseren Internet Explorer, og erstattes med Edge. Ifølge produsenten er den viktigste forskjellen mellom Internet Explorer og Edge at en i Edge kan notere direkte på en nettside og ta vare på siden.

Dette kan være et godt hjelpemiddel for alle nettsørfere som lar gode ideer seile av gårde. Det kan være nyttig å sette av ti minutter for å se hvordan denne funksjonen fungerer sammen med OneNote, Microsofts notatprogram.

Det har også blitt mye enklere å holde oversikten over alle vinduene en har oppe samtidig. En hendig knapp viser deg alt som er oppe, og den legger ned sidene med bare et enkelt tastetrykk.

Microsoft skryter også av at de har gitt deg en mye bedre oversikt over bildene dine. Det er riktig når du sammenligner det med tidligere Windows-løsninger, men det er andre programmer som gjør jobben minst like bra.

I Windows 10 har du mulighet for å opprette flere skrivebord. Om dette er en funksjon som er grei å ha, eller om det bare er en fiks idé fra utviklerne, vil tida vise.

En tast som kommer enda mer til sin rett, er Wintasten. For eksempel vil Win+Piltastene flytte det aktive vinduet rundt på skjermen.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 13/2015

Windows 10

I slutten av juli kom Windows 10. Alle som bruker Windows 7 eller 8 får gratis tilbud om å oppgradere. Hvis du har Windows 9 har du et problem, for Windows 9 finnes ikke.

Microsoft kom helt ut av tellingen. De teller 7, 8, 10. Microsoft påstår selv at dette er verdens største programvareoppdatering derfor har de sett seg nødt til å innføre en køordning. Ellers ville supportsystemet deres knekke sammen.

windows 10

På oppgavelinja nederst i datamaskinvinduet vil det dukke opp et beskjedent windows-ikon. Når du trykker på det vil du få tilbud om å bli varslet når det er din tur til å få Windows 10. Når du svarer «ja» på det spørsmålet vil du få en hyggelig e-post tilbake med en gratulasjon fordi du har reservert Windows 10.

Det kan ta dager eller uker før du får tilbudet. Det skal også være en forutsetning at PCen din er så moderne at den kan bruke det nye programmet.

Men når du har fått tilbudet svarer du ja, og maskinen vil begynne å laste ned Windows 10-filene. Dette kan ta noen timer, men det skjer i bakgrunnen, og du kan bruke PCen som vanlig under nedlastingen. Når nedlastingen er over, vil du få spørsmål om du vil installere Windows 10.

Hvis du først har lastet ned alle filene er det dumt å svare nei på det spørsmålet. Men du kommer ikke videre før du har godtatt Microsofts vilkår. 10 000 tegn med amerikanskes jusforbehold. Når du har godtatt dem, starter installeringen. Da kan du ikke bruke maskinen. Den skrur seg av og på flere ganger, og det er bare å smøre seg med tålmodighet.

Når du er ferdig vil oppstartsvinduet se helt annerledes ut, du vil blant annet ha fått igjen startmenyen, men de aller fleste personlige innstillinger er fortsatt intakt. For egen del gikk installasjonen nesten helt perfekt, men Windows byttet ut driveren til grafikk-kortet. Det kostet meg litt hodebry og en telefon til svigersønnen min.

Hvis du ikke klarer å vente på at Windows 10 kommer til deg, kan du snike i køen. Søker du etter «Media Creation Tool», vil Microsoft vise deg installasjonsprogrammet som lar deg starte installasjonen av Windows 10.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 12/2015

Google tar vare på gamle søk

googleDet kan både være nyttig og ubehagelig å se igjen gamle google-søk. Google er den mest brukte søkemotoren.

Den er så mye brukt at «å google» er blitt et eget verb. Men selv om en er flink til å søke, er det ikke alltid like greit å finne tilbake til sider en har søkt opp tidligere. Men Google hjelper deg. De tar vare på søkeloggen din.

For min del kan jeg spore søk jeg har gjort tilbake til september 2013. Denne søkeloggen finner du hvis du går inn på en google-side med søkeresultater. Til høyre er det et lite symbol som ser ut som et tannhjul. Denne avslører en søkemeny. Under valget «Innstillinger for søk» kan du blant annet finne «søkelogg». Her kan en finne alle googlesøkene sine de siste månedene.

Det kan være en blandet fornøyelse å bli hjemsøkt av forlatte idéer, men det kan også være nyttig å se på hva en faktisk var opptatt av for et år siden. Kanskje det er noe nyttig som har gått i glemmeboken. Hvis en gjør undersøkelser eller «research», kan det være nyttig å kunne dokumentere hvilke søk som er gjort. Det er også mulig å laste ned loggen.

Gjennom søkeloggen kan en også bli minnet på hvor mye informasjon verdens største søkemotorselskap har til disposisjon.

Loggen har også mulighet for å gå inn og fjerne elementer hvis du av en eller annen grunn har gjort et søk som du vil fortrenge.

En ulempe er det at hvis en forfølger gamle søk, vil nye sider dukke opp. Hvis en for et år siden søkte på «arbeidsulykker», vil søkeresultatet nå være annerledes enn det opprinnelige resultatet fordi det har skjedd nye ulykker.

En forutsetning for at loggen skal fungere, er at en er koblet opp mot google-kontoen sin med nettleseren.

Publoisert i LO-Aktuelt nr. 8/2015

Hyttenett

hytteNett på hytta er viktigere enn strøm, vann og dass

– Jeg kan godt ha utedass, parafinlamper og hente vann i brønnen på hytta, bare jeg kommer meg på internett, har jeg hørt meg selv si.

Med dagens mobiltelefoner er det enkelt alltid å være på nettet. Selv om en har med seg en PC eller Mac, er det forholdsvis enkelt å komme på nettet bare en har en smarttelefon. Via «innstillinger» på telefonen kan mobilen lage et trådløst nett som mange kan koble seg på.

Egne rutere

Men av og til trenger en mobilen til å ringe. Da kan det være litt ukomfortabelt å ringe med en mobil som andre er koblet på.

Både Netcom og Telenor tilbyr også mobilt trådløst nett via egne rutere. Begge har rutere som egner seg best for stasjonær bruk, og minirutere som lett går i en jakkelomme. De er enkle å bruke bare en husker passordet.

Den tredje leverandøren av mobilt bredbånd er Ice. De har en egen teknologi som benytter seg av frekvenser som tidligere ble brukt til mobiltelefonen. Gjennom LO Favør får LO-medlemmer billigere abonnement på Ice. Ice har en bra dekning. Problemet med Ice er at den er sårbar for trafikk. Så lenge du er alene på nettet har du bra hastigheten, men så fort flere kobler seg på, synker hastigheten raskt.

Uansett er ikke mobilt bredbånd særlig egnet til TV-titting.

Uteruter

Netcom og Telenor bruker 4G-nettet. Deres nett har dårligere rekkevidde, basestasjonene må stå tettere for å få samme dekning.

Alle tre leverer rutere som lager en egen trådløs sone. Men hvis signalet inn er svakt, kan det bli problemer med hastigheten. En løsning kan være å sette ruteren ute. Ute er det naturligvis bedre dekning enn inne, og det trådløse nettverket har ingen problemer med å trenge igjennom en hyttevegg.

En må bare huske å ta inn ruteren når en reiser fra hytta.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 4/2015

Nettbrettet er historie

 

Nettbrettet har fått kraftig konkurranse fra begge sider.

«Det kan være vanskelig å spå, især om fremtiden», heter det. Og med fare for å måtte bite det i meg ved en seinere anledning: Nettbrettet har ingen framtid. Alle nettsider opplever en stor trafikkøkning, og den aller meste av trafikkøkningen kommer med mobiltrafikken. Smartmobilen har samme funksjonalitet som nettbrettet, og det går overraskende lett å lese selv aviser på et slikt format. Nettbrettet har havnet i en skvis mellom smart-telefonene og pc-ene. Dessuten har pc-en utviklet seg. Det har lenge vært en idé hos pc-produsentene å lage såkalte «2-i-1»-produkter. Det vil si pcer med en avtakbar berøringsskjerm. Når skjermen og tastaturet er skilt, fungerer skjermen som et nettbrett.

Det er flere produsenter som har kommet med slike løsninger. En av de mest elegante på markedet er Microsofts Surface. Den har tastatur i lokket, tastaturet smekkes på skjermen med en magnetlås. Slik kan den settes i en dokkingstasjon. Via dokkingstasjonen kan pc-en drive flere skjermer, et eksternt tastatur og mus. Via dokkingstasjonen har en tilgang

til alle de portene en har fra en vanlig pc. Med berøringsskjermen i netbrettpchånda har du et vanlig nettbrett. Med tasturet på er det en bærbar pc, og i dokkingstasjonen oppfører den seg som en stasjonær pc. Størrelsen er som et litt stort nettbrett, men funksjonaliteten enormt mye større. Ikke alt som selges som «2-i-1» har avtakbart tastatur, men alle har touch-skjerm. Mange har mer eller mindre frivillig fått installert Windows 8 på pcen. Med en touchskjerm blir det rare grensesnittet meningsfullt.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 3/2015

 

Gratis og online

Du trenger ikke kjøpe dyre Office-programmer. Mye er gratis på nettet

Det koster i overkant et tusen kroner for en privatperson å kjøpe siste versjon av Office. Disse pengene kan du spare ved å bruke Microsofts gratisversjoner av de samme programmene. På a
dressen office.live.com finnes gratisversjoner av Excel, Word og Powerpoint, altså regneark, skriveprogram og et presentasjonsprogram.office

Online-versjonene er litt mindre omfangsrike enn det standardversjonene av de samme programmene er. Men for de aller fleste brukere inneholder de mer enn nok funksjoner.

Også Google har gratisversjoner av regneark, skriveprogram og presentasjonsprogram på nettet. På adressen drive.google.com og tjenesten Google disk kan du finne Google Dokumenter, Google Regneark og Google Presentasjoner. Her kan du utføre omtrent de samme oppgavene som i Office.

Googles løsning er mer omfattende enn Microsofts. I tillegg finnes det en mengde utvidelsesmuligheter som gjør at her kan en finne mange funksjoner som en ikke en gang finner i den dyreste funksjonen av Office.

Forutsetningen for å få tilgang til programmene er at du er innlogget enten med en Microsoft-konto eller en Google-konto. En slik konto har alle Windows-brukere og de aller fleste Googlebrukere.

Apple har også en tjeneste som tilsvarer Google og Windows online-programmer, men de er ikke gratis. For i underkant av to hundre kroner for hvert program, får du tilgang til programmene Keynote, Numbers og Pages.

Alle tre løsningene er nært tilknyttet ulike skylagringsløsninger. Apple bruker Icloud, Google bruker Google Disk og Microsoft OneDrive. Skylagring innebærer muligheten for at det er flere som kan titte deg i kortene, men det er unektelig svært praktisk.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 2/2015

Gøy med USB

Er du tom for mobilstrøm, kan du koble mobilen til tv-en og lade. USB-porten har uante muligheter.

Alle datamaskiner har en USB-port. USBporten er navnet på den flate porten som du putter minnepinnen inn i. USB står for Universal Serial Bus. Det viktigste for de fl este av oss er u-en, universal. Det betyr at den er universell, at den kan brukes på mange ulike enheter.

USB-porten utfører to oppgaver. For det første overfører den signaler/informasjon. Når du putter en minnepinne inn i USB-porten, lages det en forbindelse mellom datamaskinen og lagringsmediet inne i pinnen. Informasjon kan overføres fra minnepinnen til maskinen eller omvendt.
ttt

USB-strøm

Men i tillegg kan også USB-porten overføre strøm. En del USB-dingser fungerer ikke uten at de får overført strøm.

Det finnes en mengde ulike USB-plugger. Den vanligste heter naturlig nok «Type A» og er den som sitter i enden av minnepinnen.

En annen USB-plugg som er velkjent er den som kalles Micro-B. Det har etter hvert blitt standard som tilkobling for telefonladere. I juni 2007 bestemte Kina seg for at alle nye mobiltelefoner i landet måtte ha ladere med et USB-grensesnitt. Etter hvert har alle mobilprodusenter føyd seg etter det med unntak av Apple som tviholder på sin egen laderstandard utenfor Kina.

Da den første USB-standarden kom, var det beskjedent med strøm den leverte, 150 mA. Det ga en e ekt på 0,75 Watt. Den nyeste standarden i handelen er USB 3.0. Her kan du hente ut 4,5 watt. USB 3.1 som kommer kan levere opp til 100 watt. Med 100 watt tilgjengelig kan man ha mye gøy. Hvis du er på reise med flatt mobilbatteri, kan TVen være redningen. De aller  este TVer har en USB-port. Porten er der slik at bilder fra en minnepinne eller et kamera kan vises på TV. Men denne USB-porten kan også brukes til å lade en mobil. Det tar lenger tid hvis TV-apparatet er utstyrt med en eldre USB-port.

Men USB-portens muligheter stopper ikke der. Et google-søk med søkeordet «USB gadgets», viser fram en vanvittig verden av nyttige og unyttige dubbeditter som utnytter strømmen i USB-porten. Her finnnes koppevarmere, lamper, vifter og mye mer.

Publisert LO-Aktuelt nr. 5/2014

Unngå digital voldtekt

«Faceraped» er et ufyselig ord. Facerape er sammensatt av ordene «Facebook» og det engelske ordet for voldtekt, «rape». Det betyr at noen forandrer på facebookprofilen til en annen person når han eller hun har glemt å logge seg av pc-en.

Facerape kan være en morsom spøk eller bare ondskapsfullt. Det er gjerne i klasserom, på lesesalen eller på kontoret dette skjer, og de aller fleste tilfellene har form av guttestrek eller jentefleip. Men for tillitsvalgte kan det skje at laptopen står uten tilsyn i pauser på en konferanse eller et møte. Selv om de aller fleste er snille mennesker, er det mulig å beskytte seg mot ubehageligheter.

At noen overtar din profil på Facebook kan være ubehagelig nok. Men mange av dagens nettlesere har svært dårlig beskyttelse for passordene vi legger igjen etter oss over alt. Hvis noen skaffer seg passordene dine, kan det bli både dyrt og ubehagelig.

Tillitsvalgtes pc-er kan inneholde både bedriftsinterne og organisasjonsinterne dokumenter som ikke bør komme andre for øye. Det kan også være notater om personlige forhold gitt i fortrolighet. For en person med uærlige hensikter, kan fem minutter i fred med en åpen pc og en minnepinne i usb-porten, gi tilgang til viktig informasjon.

For den som vil unngå dette, finnes det et enkelt råd: lås maskinen tyvnår du forlater den. Hvis du trykker ned Win+L samtidig, vil maskinen låse seg. Da må du ha passord for å åpne maskinen igjen. Forutsetningen er at maskinen er konfigurert med passord i oppstarten.

Macene har en tilsvarende funksjon: «dvale». Følgende, ikke helt naturlige, tastekombinasjon: «alt + cmd + cd-åpner», låser maskinen. Det kan være like lett å gå rett til meny og peke på «dvale», som å huske tastekombinasjonen.

Men også her er det en forutsetning at maskinen er satt opp med passord i oppstarten. Hvis den ikke er det, gå inn på «innstillinger, sikkerhet og passord». Tilsvarende i pc-verdenen er via «kontrollpanelet, brukerkontoer».

Det er også mulig å kombinere strømsparefunksjonen og
passordbeskyttelse. Hvis pc-en står ubrukt i for eksempel fem minutter, går den i dvale og kan ikke åpnes igjen uten passord.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 15/2013

Får du den farten du betaler for på nettet?

Får du det du betaler for? Når bredbåndsselskapene tilbyr nettilkobling er det hastigheten du betaler for. Det bli kalt for hastigheten, men i virkeligheten betaler du for den mengden data du kan overføre.

Leverandører har gjerne flere ulike abonnement som blir 100 kroner dyrere per måned når hastigheten økes med 10 Mb/sek. 1 Mb/sek betyr å overføre en million bit per sekund. Bit er den minste enheten for digital informasjon.

I Norge er definisjonen av bredbånd 2 Mb/sek. Det er vanlig at husstander i sentrale strøk har 20 Mb/sek.

Men en ting er hva bredbåndsselskapene lover, en annen ting er om de leverer. For noen år siden ble bredbåndsbransjen beskyldt for å jukse ved å oppgi toppfarten på produktet og ikke det de pleide å levere til kundene. Forbrukerrådet og Post- og teletilsynet reagerte på dette.

Det ble behov for kundene å kunne sjekke at de får det de betaler for. Post- og teletilsynet startet opp nettstedet: nettfart.no
. Her kan brukerne teste hastigheten på linja si. Trykk på knappen «Start testen» og det blir gjennomført en test som måler både hvor fort du kan laste opp og laste ned data og svartida. Til sammen gir dette et bilde av netthastigheten.

Det finnes flere slike «speedometere». Uninett, universitets speednettleverandør, har en tjeneste (http:// oslo-mp.uio.no:7123) som også kartlegger flaskehalser i din nettforbindelse. Med tjenesten www. speedtest.net kan du velge selv hvilket punkt i nettet du måler mot. De aller fleste nettleverandører har også en mulighet for å måle netthastigheten. For å få et riktig resultat er det viktig at målingen ikke blir forstyrret, at det ikke er annen aktivitet på linja. Derfor må en være sikker på at det bare er én maskin som er koblet på, andre programmer må slås av. Og for sikkerhets skyld, test flere ganger.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 14/2013

Dette burde jeg ha lest

Slik ser MarkForLater ut
Slik ser MarkForLater ut

Hvem har ikke vært innom en interessant nettside, men ikke hatt tid til å lese den der og da?

Problemstillingen er ikke ny. I alle nettlesere er det en bokmerke-funksjon hvor du kan samle dine yndlingssider. Men bokmerker blir fort en stor opphoping av tilfeldige pekere. Nyere nettlesere har derfor gjemt bort bokmerkefunksjonen.

Men det finnes noen verktøy som kan hjelpe med problemet «dette burde jeg ha lest», verktøy som hjelper deg med å ta vare på sider for å komme tilbake til dem seinere.

En løsning er «Pocket». Det er en avansert bokmerke-funksjon som installeres i nettleseren din.

Når du har funnet en nettside av interesse, høyreklikker du på musa, velger «Save to Pocket», og siden, eller rettere sagt nettadressen, blir lagret i din konto. For å finne tilbake til den uleste nettsiden logger du deg inn på din konto i Pocket, og finner siden i ditt arkiv.

Pocket fungerer i de este nettlesere, men ikke med Internet Explorer.

På nettstedet getpocket.com oppretter du en konto. Det som trengs er en e-postadresse, et brukernavn og et passord.

For at Pocket skal fungere i den enkelte nettleser, må du installere et utvidelsesprogram (extension). Hvis du ikke har gjort det før, kan det være lurt å spørre om hjelp. Utvidelsesprogrammet finner du enten i den enkelte nettleser eller på getpocket.com.

Når utvidelsesprogrammet er installert, vil det vise seg et Pocketikon oppe til høyre i nettleseren. Via dette ikonet vil du få tilgang til uleste artikler.

Pocket har også en egen app som kan lastes ned til mobilen eller nettbrettet. Da kan du lese de uleste nettsidene også på disse enhetene.

Pocket er bare ett av ere program som kan hjelpe til med å løse problemet med uleste nettsider. Andre løsninger er Read Later Fast og MarkForLater. Også programmet OneNote, som er en del av Office-pakka til Microsoft, og Evernote har funksjoner for å ta vare på internettsider.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 12/2013

Pass på passordene

Passordene er viktige i vår hverdag. Her er noen råd for passordproduksjon.

Det er ikke lenger mulig å ta en telefonsamtale eller betale i butikken uten å slå en PIN-kode først. Mange nettsteder krever et passord for å få tilgang til ditt private område. Passord og PIN-koder styrer hverdagen vår, og mange sliter med å huske og bruker det samme passordet mange ganger.

IT- og sikkerhetsfolket forventer at vi har en passordgenerator som spytter ut passord med toppsikkerhet fortløpende, gjerne på formen: «aR#ep99%xz», og at de skal byttes annenhver måned.

Alle skjønner at det ikke går, og passordene blir: «Juni2013» som byttes til «August2013» etter to måneder. De passordene som huskes best, er de det knyttes tydelige (og gode) minner til: «Kysset Anne 1985, ble far i februar 1986» er både en god kjærlighetshistorie og et godt passord.

Adresser, spesielt med en litt odde plassering av tall og store bokstaver gir også gode passord. Adressen til LO-Aktuelt er Storgata 33. «stor- 33Gata» er et passord som er lett å huske.

AkyssDet er også mulig å lage mønster på tastaturet: Skriver du «3e4r5t6y7u», beveger du fingrene mellom de to øverste radene på tastaturet. Lett å lage, lett å huske, og kan gjøres mye mer avansert enn dette eksempelet. Forbokstavene i «Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem» blir til: «J,vedlsdsf».

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) gir følgende råd for valg av passord:

  1. Et passord skal være lett å huske for deg og vanskelig å gjette for andre
  2. Benytt ulike passord for ulike tjenester
  3. Passordet bør være så langt som mulig
  4. Bytt passord med jevne mellomrom eller hvis du tror det er på avveie

Men en ting er å lage gode passord, men det finnes alltid en mulighet for å glemme dem. Da er det godt å ha dem skrevet opp. Det er selvfølgelig dumt å ha passord og pin-koder liggende i lommeboka sammen med kortene. Det er bedre å ha dem skrevet opp på en papirlapp hjemme i nattbordskuffen hvor ingen titter, enn å glemme dem.

Postens digitale postkasse, digipost.no, reklamerer med at det er et prima sted for oppbevaring av passord og PINkoder. Det finnes også egne programmer for oppbevaring av passord. IT-sikkerhetssjefen ved Universitetet i Oslo anbefaler KeePass.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 11/2013

Å doodle=å innkalle til møter

Å google har blitt et eget verb. Å doodle er mindre kjent, men kanskje like nyttig.

På begynnelsen av dette århundret var sveitseren Michael Näf lei av filofaxer og 7. sanser. Han hadde for lengst innsett at internett var kommet for å bli. Nå mente han at det burde tas i bruk.

I 2003 startet Näf en nettløsning for å effektivisere en mer og mer utbredt aktivitet: Å avtale møter. I 2007 tok nettjenesten navnet Doodle, det engelske ordet for å rable.

Mange e-postlesere har funksjoner for å avtale møter, men da må alle bruke det samme systemet. Men ved hjelp av nettsiden doodle.com kan alle avtale møter uavhengig av system. Dessverre er siden bare på engelsk, men det skal ikke mye språkkunnskaper til for å klare jobben. Systemet er nesten selvforklarende.

AASkal du samle styret eller medlemmene til møte, går du til nettsiden doodle.com. Her velger du: «Schedule an event». Den tar deg videre til en veiviser. Her må du fylle ut møtetittel, sted, beskrivelse, ditt navn og din e-postadresse. Veiviseren geleider deg videre gjennom de ulike valgene.

Når prosessen er ferdig, får du enten en lenke som du kan sende ut via ditt eget e-postsystem, eller så må du logge deg inn og bruke doodles e-postfunksjon.

Møtedeltakerne vil uansett motta en e-post. Via den kan de krysse av for de tidspunktene som passer best. Og hvis alle svarer raskt, er det mulig i løpet av få minutter å finne det best egnete tidspunktet.

Men pass opp! Doodles eposter har en tendens til å havne i postkassa for søppelpost.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 9/2013