Skap deg din egen sky

engel
Foto: Norsk Folkemuseum

Plutselig rant det inn med meldinger fra skylagringstjenestene. Dropbox som hadde vært så raus med lagringsplassen, hadde ombestemt seg, så jeg mistet ekstraplassen som fulgte med fjorårets nye mobiltelefon. Microsoft OneDrive reduserte lagringsplassen midt i sommerferien, og også i Google Drive var jeg i ferd med å nå taket. Fortsett å lese «Skap deg din egen sky»

Pinne-PC

PCer finnes i alle størrelser. En variant er pinne-PC. En pinne-pc er rundt 10 centimeter lang. I den ene enden er det en USB-kontakt, i den andre enden en HDMI-kontakt. Via HDMI-kontakten kobler en pinne-PCen til TV-en, og via USB-kontakten kan en koble til mus og tastatur. Så vips kan en bruke TV-skjermen som PC-skjerm. Via pinne-PCen kan en da strømme alle slags strømme-tjenester som Netflix og NRK. Fortsett å lese «Pinne-PC»

Død over kopiene

rot
Illustrasjon Colourbox.com

En harddisk kan ofte se ut som en gammel loftsbod hvor alt for mye gammelt skrot samles. En start på opprydningen kan være å fjerne kopier.

For oss som tilhører samlerne gjør det alltid litt vondt å slette filer. I det vi skal trykke på «Delete»- knappen kommer alltid tvilen til oss, er ikke det noe vi kan komme til å få bruk for? Denne tvilen fører til at en etter hvert kommer til å fylle opp harddisker med flere kopier av identiske filer. En kan til og med oppleve at selv om en har mannet seg opp og slettet en kopi av et bilde, så dukker det opp en ny kopi av det samme bildet et annet sted.

Det er hverken sunt for oversikten eller plassen på harddisken.

Det finnes flere programmer som dupeGuru, DuplicateCleaner og Easy Duplicate Finder som kan hjelpe deg med å finne fram til like kopier, duplikater. Et annet gratisprogram heter CloneSpy, det virker bare på Windows-maskiner.

Ved hjelp av dem kan du ikke bare spore opp like filer, men også filer som er nesten like. De kan enten sorteres ut i et eget dokumentregister eller du kan få en liste over like filer. Noen av programmene sporer også opp identiske dokumentregistre.

For å få tak i disse programmene skriver en programnavnet i søkefeltet i Google. Søkeresultatet viser deg veien til et nettsted for nedlasting. Når programmet er lastet ned og installert, kan en starte duplikatjakten. Er du usikker på hvordan du skal installere programmet snakk med en datter, kollega eller IT-ansvarlig på jobben, som kan hjelpe deg i gang.

Publisert i LO-Aktuelt nr.  14/2015

Internett for nostalgikere

loaktuelt-20150415_007_00_00-63
NOSTALGI: En gang lagret Nasjonalbiblioteket norske publikasjoner i slike magasiner. Nå blir digital informasjon slettet for alltid mens vi venter på ny pliktavleveringslov. ARKIVFOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD

Gamle nettsider forsvinner som dugg for sola, men de kan finnes igjen.

Som en elv flyter internett gjennom livene våre. Den greske filosofen Heraklit beskrev livet slik: «Man stiger aldri ned i samme elv to ganger». Intet er så foranderlig som internett. Selv om en finner igjen gamle saker med søkemotorer, så oppdager en at nettsteder er lagt ned, layouten er forandret, eller noen har slettet sidene for å spare plass.

Nasjonalbiblioteket har lenge tatt imot alt som har blitt trykt. De har også siden 2003 lastet ned hele no-domenet, men til slutt sa Datatilsynet nei. Nå laster Nasjonalbiblioteket ned bare ett tusen sider i året. Resten blir slettet mens vi venter på en ny pliktavleveringslov.

Regjeringen sendte i slutten av 2012 ut et nytt forslag på høring. Ifølge Kulturdepartementet vil det snart komme et lovforslag son skal regulere dette. Da vil det bli avgjort hvordan Nasjonalbiblioteket kan høste av nettet og hvordan gamle nettsider kan distribueres.

Men hvis du er fylt av internettnostalgi, finnes det et alternativ: «The wayback machine» (http://archive. org/web/). Dette er et amerikansk arkiv. De påstår at de har tatt vare på 456 milliarder internettsider. Her kan en finne gamle internettsider, hvis en er heldig.

Et søk på «LO-Aktuelt» gir deg til sammen 69 oppslag fra 2001 fram til i dag. Den første siden inneholder blant annet en sak om at EL & IT Forbundet har fått ny leder. «Med 45 stemmers overvekt ble Hans Felix i dag valgt til ny leder av EL & IT Forbundet», heter det. Ved landsmøtet i mars i år gikk han av etter 14 års tjeneste.

Vg.no har for eksempel en mye tettere dekning enn lo-aktuelt.no, nesten hver dag. Å lese VGs forside fra 23. juli 2011 er rystende.

The Wayback Machine inneholder langt flere huller enn mat, men kan gi en nostalgisk gjenkjenning, mens vi venter på at lovverket i Norge kommer på plass.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 7/2015

Usikker skylagring

Vi har ved flerre anledninger skrevet om hvor praktisk det er med lagring av data i skya. Dropbox og SkyDrive er fine tjenester som kan la deg jobbe med sakene dine fra hvor det skal være bare du har nettilgang. Men en undersøkelse som Forbrukerrådet har gjennomført viser at skya er langt fra skyfri.

ttt

I slutten av januar publiserte rådet en undersøkelse av sju av de mest populære skytjenestene. De har sett nærmere på Dropbox, SkyDrive*, iCloud, Google Drive, Jottacloud, Spideroak og Sugar Sync. Forbrukerrådet har gjennomgått vilkårene og sett på tre forhold: Hvem som eier dataene og hvor sikre de er, endring av vilkår og sletting av vilkår og tilslutt, personvern.

Avslutter kontoen

Alle tjenester lar deg forbli eier til dataene som du laster opp, men ingen gir deg garantier mot datatap. SkyDrive og Google Drive som er eid av datagigantene Microsoft og Google, vil har rett til å bruke data ene du laster opp i andre tjenester de tilbyr.

De aller fleste skylagringstjenester kan avslutte kontoen din uten grunn. Det er bare norske JottaCloud og amerikanske Spideroak som må ha en saklig grunn for å avslutte en konto. De aller fleste tjenestene har plikt til å varsle om endringer i vilkårene. Det er litt varierende når de varsler. Unntaket er ICloud som er drevet av Apple. De kan endre abonnementsvilkårene uten å varsle.

Myndighetene får utlevert data fra SkyDrive, iCloud, Jottacloud og SugarSync uten at du varsles, hvis myndighetene krever det. Bare Dropbox og SugarSync lover å varsle deg.

Filene dine er private, men SkyDrive, iCloud og Google Drive tar seg retten til se på innholdet.

Det finnes mange flere lagringstjenester enn de sju Forbrukerrådet har sett på. På amerikansk Wikipedia er det ramset 27, i tillegg kommer Jottacloud.

* Har skiftet navn til OneDrive, men vilkårene er de samme.

Publisert i LO-Aktuelt  nr. 4/2014

Mine dokumenter i skya

Hvis du bytter standard lagringsadresse, kan du nå dine dokumenter fra hvor som helst.

I LO-Aktuelt for et år siden skrev vi om skylagring i denne spalten. Det siste året har det blitt mer og mer vanlig at hver person har et lite datalager i skya. Den vanligste er Dropbox.

Som regel når du bruker skylagringstjenester, laster du opp en fil etter at den er lagret på egen datamaskin. Men det er ganske enkelt å automatisere dette.

Alle pc-er har et standard lagringssted for dokumenter som heter «Mine dokumenter» eller bare «Dokumenter». Standardplassering er naturlig nok på pc-ens harddisk. Det gjør at hjemme-pc-en har en annen «Mine dokumenter» enn jobb-pc-en.

Kopier adressen

Men det er det forholdsvis enkelt å gjøre noe med: Høyreklikk på

Illustrasjon: Colorbox.com
Illustrasjon: Colorbox.com

ikonet for den skylagringstjenesten du vil bruke.

Da får du opp en meny, Velg det nederste valget «Egenskaper». Enten under fanen «Plassering» eller «Snarvei» finner du adressen til skylagringstjenesten. Kopier adressen (Ctrl+C). Gå så til mappen som heter «Dokumenter». Gjør det samme her. Høyreklikk, gå til «Egenskaper». Under fanen «Plassering» finnes et adressefelt. Lim inn (Ctrl+V) adressen til skylagringstjenesten i dette feltet. Lagre valget. Nå vil standarden være et skylager enten du velger Dropbox, Skydrive eller hva det skal være. Gjør du tilsvarende på jobben vil du alltid ha tilgang til dine aktuelle dokumenter. Du trenger heller ikke bekymre deg for back-up. Det går ikke å automatisere lagring på tilsvarende måte på Mac.

Uten nettforbindelse

Det er også mulig å jobbe med filene selv uten nettforbindelse. Det vil være en lokal kopi som synkroniseres først når det blir nettilkobling igjen. Ulempen er at du enten må begrense dokumentmengden eller betale for leie av harddiskplass hos skylagringstjenesten. Men de er antagelig bedre til å ta backup enn det du er på din hjemme-pc.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 2/2014

Pass på passordene

Passordene er viktige i vår hverdag. Her er noen råd for passordproduksjon.

Det er ikke lenger mulig å ta en telefonsamtale eller betale i butikken uten å slå en PIN-kode først. Mange nettsteder krever et passord for å få tilgang til ditt private område. Passord og PIN-koder styrer hverdagen vår, og mange sliter med å huske og bruker det samme passordet mange ganger.

IT- og sikkerhetsfolket forventer at vi har en passordgenerator som spytter ut passord med toppsikkerhet fortløpende, gjerne på formen: «aR#ep99%xz», og at de skal byttes annenhver måned.

Alle skjønner at det ikke går, og passordene blir: «Juni2013» som byttes til «August2013» etter to måneder. De passordene som huskes best, er de det knyttes tydelige (og gode) minner til: «Kysset Anne 1985, ble far i februar 1986» er både en god kjærlighetshistorie og et godt passord.

Adresser, spesielt med en litt odde plassering av tall og store bokstaver gir også gode passord. Adressen til LO-Aktuelt er Storgata 33. «stor- 33Gata» er et passord som er lett å huske.

AkyssDet er også mulig å lage mønster på tastaturet: Skriver du «3e4r5t6y7u», beveger du fingrene mellom de to øverste radene på tastaturet. Lett å lage, lett å huske, og kan gjøres mye mer avansert enn dette eksempelet. Forbokstavene i «Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem» blir til: «J,vedlsdsf».

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) gir følgende råd for valg av passord:

  1. Et passord skal være lett å huske for deg og vanskelig å gjette for andre
  2. Benytt ulike passord for ulike tjenester
  3. Passordet bør være så langt som mulig
  4. Bytt passord med jevne mellomrom eller hvis du tror det er på avveie

Men en ting er å lage gode passord, men det finnes alltid en mulighet for å glemme dem. Da er det godt å ha dem skrevet opp. Det er selvfølgelig dumt å ha passord og pin-koder liggende i lommeboka sammen med kortene. Det er bedre å ha dem skrevet opp på en papirlapp hjemme i nattbordskuffen hvor ingen titter, enn å glemme dem.

Postens digitale postkasse, digipost.no, reklamerer med at det er et prima sted for oppbevaring av passord og PINkoder. Det finnes også egne programmer for oppbevaring av passord. IT-sikkerhetssjefen ved Universitetet i Oslo anbefaler KeePass.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 11/2013

Skylagring

tt-illustrasjonenFor lett distré mennesker er drømmen å legge fra seg ting for så å kunne plukke det opp et annet sted. Mange har fått panikk når minnepinnen er borte – eller i gamle dager, disketten lå igjen hjemme.

Nå er dette problemet over. Et dokument kan legges på nettstedet Dropbox og finnes fram hvor som helst og når som helst. Dropbox er en av mange skylagringstjenester.

Prinsippet er at noen stiller plass til disposisjon på en harddisk med en nettadresse. Du kan så logge deg på med denne nettadressen fra hvor som helst. For at ikke filene dine skal ligge åpne for alle, er de beskyttet med brukernavn og passord.

Dropbox er den eldste og mest brukte nettlagringstjenesten. Ved å installere et lite program, en app, på din PC, vil Dropbox dukke opp som en naturlig del av mappestrukturen. Du vil ikke merke noen forskjell på om filen er lagret på den lokale harddisken eller på Dropbox på nettet.

Dropbox er en av mange. Microsoft har Skydrive, Google har Google Drive, Macbrukerne kan bruke ICloud. Den norske skylagringstjenesten Jotta gir deg ubegrenset lagringsplass for 48 kroner måneden. Mega på New Zealand gir deg 50 Gb gratis og sier de gir deg best beskyttelse. Box (som er noe annet enn Dropbox) gir deg 5 Gb. Like mye plass tilbyr Ubuntu One. Den amerikanske nettbokhandelen Amazon tilbyr skylagring. Det samme gjør Get og antivirusprogrammet Norton og mange flere.

Noen tilbyr skylagring først og fremst som en backuptjeneste, at filene er lagret et sikkert sted når harddisken tar kvelden eller PCen blir stjålet. Andre framhever skylagringstjenestene først og fremst som utvekslingstjeneste, at du kan få tak i filene dine når som helst og hvor som helst.

Det er kanskje unødvendig å si at skytjeneste også kan betjenes fra smarttelefoner og nettbrett. Med taktikk som en narkopusher gir alle deg litt gratis til å begynne med. Når du har blitt hekta og trenger mer plass, begynner kronene eller dollarene å rulle.

Publisert i LO-Aktuelt nr.2/2013