Snapchat

Sju av ti ungdommer bruker Snapchat hver dag. Vet du hva Snapchat er?

Tekno-Torgny_50
Foto: Tri Nguyen Dinh

Snapchat er et av de mer ekstreme programmene innenfor gruppen sosiale medier. Med Snapchat har du mulighet til å sende øyeblikksbilder eller øyeblikksvideoer til vennene dine. De får se dem i begrenset tid, og så forsvinner de.

Programmet fikk først oppmerksomhet i media da det viste seg at ungdommer brukte det til å vise fram intime bilder. Det ble ekstra ille da noen klarte å ta vare på disse bildene og så distribuere det videre.

Men det som gjelder alle verktøy gjelder også for Snapchat, de kan brukes og misbrukes.

Snapchat finnes bare for mobiltelefoner og nettbrett. Det er ikke mulig å bruke programmet på hverken pc eller Mac.

Det lastes ned som en vanlig app. Når appen er ferdig installert må en jakte på venner, likesinnede som liker øyeblikksbilder.

Det at bildene forsvinner på øyeblikket kan modifiseres. Det er mulig å laste opp et bilde i «Min Story», da blir bildene eller videoene liggende i et døgn. Det er også mulig å ta vare på en snap ved å bruke telefonens skjermdumpfunksjon. Da får avsender melding om at bildet er tatt vare på.

Det kan være ganske morsomt å utveksle bilder, og noen bruker Snapchat i stedet for ordinære tekstmeldinger.

Snapchat er en kommunikasjonskanal som spesielt unge er fasinert av. I Norge bruker 30 prosent av befolkningen Snapchat. I aldersgruppen 15 til 29 år bruker 69 prosent Snapchat hver dag. Tjenesten har passert Instagram og Twitter for lenge siden.

Tillitsvalgte og fagforeninger kan sikkert utnytte dette i kommunikasjonen med medlemmer. Det er som sagt bare et verktøy og kan brukes til forskjellige ting.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 10/2015

Facebook vil ha betaling

 

Facebook struper nyhetstrømmen, men penger ordner biffen.

Amerikanerne har et uttrykk: «There Ain’t No Such Thing As A Free Lunch». På norsk vil det være «Det finnes ikke noe slikt som en gratis lunsj». Internett har på mange måter vært et unntak. Internett som fenomen har vært så å si gratis.

Det mest populære nettstedet i Norge er Facebook, og det er også gratis, og etter hvert uunnværlig. Mer og mer av nettrafikken styres via Facebook. For eksempel kommer halvparten av trafikken til nettstedet frifagbevegelse.no via lenker på Facebook.

Tekno_Torgny_44

Hvis en skal nå fram til mennesker i 2015, må man forholde seg til dette nettstedet. LO-Aktuelt har en egen Facebook-side. (Hvis du ikke allerede er en av dem som liker siden, så må du gjøre det med en gang). Her får vi vite hvor mange lesere artiklene våre når. Denne rekkevidden eller «reachen» på engelsk, falt dramatisk ved nyttår.

Vi lurte på om det var tilfeldig eller om vi gjorde en dårligere jobb. Men nei, fra nyttår har Facebook lagt om måten nyhetsstrømmen på Facebooksiden din fungerer. For meldinger som ser ut som annonser er rekkevidden nede i 0 prosent.

Det vil si at det du publiserer over hodet ikke når ut til følgerne dine med mindre de oppsø- ker siden.

Det LO-Aktuelt deler er ikke kommersielt, så vi blir ikke fullt så hardt rammet. Vi når kanskje et par prosent av leserne våre. I 2012 var rekkevidden på 16 prosent.

Facebooks begrunnelse for endringene er at brukerne heller vil se historier fra venner enn ulikt kampanjeinnhold. Men hvis du har penger, finnes det rå. For 8000 kroner kan LOAktuelt nå ut til 100 000 lesere. Ved å overføre penger til Facebook kan du fremme innleggene dine.

Mange mener at det ikke er hensynet til leserne, men hensynet til Facebookeier Mark Zuckerbergs bankkonto som er bakgrunnen for omleggingen.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 5/2015

Eget diskusjonsforum

 

Av og til har en lyst til å diskutere i fred. Det finnes flere muligheter for å opprette diskusjonsgrupper.

Med Facebook har det blitt vanlig å opprette egne diskusjonsgrupper. Facebook-grupper finnes i tre varianter. Åpen, lukket og hemmelig. En åpen gruppe er åpen for alle. Alle kan bli medlem og alle kan se hva som blir skrevet. I en lukket gruppe må du være invitert. Alle kan finne gruppa på Facebook, men bare medlemmer kan lese innleggene.

ttt
I en lukket gruppe er det bare gruppas medlemmer som kan lese innleggene. I en hemmelig gruppe må du bli invitert for å kunne bli medlem og det er bare medlemmer som kan lese innlegg, følge med på nyhetsoppdateringer. Det er ikke noe arbeid med å vedlikeholde en slik gruppe.

Ulempen med Facebook-grupper er at ikke alle er på Facebook. Mange har etterhvert blitt skeptiske til Facebooks behandling av personlige opplysninger. Dessuten må du oppsøke Facebook for å holde deg oppdatert.

Google og Yahoo

Andre løsninger for diskusjonsgrupper baserer seg på e-post. Både Google og Yahoo har løsninger for e-postgrupper. Fordelen med e-postgrupper er at alle som er med, får e-poster med meldinger rett inn i innboksen sin. De slipper å oppsøke debattsiden aktivt.

For å lage e-postgrupper i Google eller Yahoo, trengs en konto. Når kontoen er i orden, velger en enten googlegroups eller «Creat e new group» i Yahoo. Et forholdsvis enkelt skjema må fylles ut og vips er en eier av en diskusjonsgruppe. Da er det bare å invitere med- og motdebattanter til lista.

Fordelen med en slik gruppe er at alle innlegg sendes til alle e-postadressene ved hjelp av en adresse, og det er bare å svare på denne adressen, så får alle også svaret. Det er også lett å sette opp et e-postprogram slik at innleggene havner i en egen postkasse, hvis det er ønskelig.

Holdes utenfor

En slik gruppe er lett å administrere, men krever litt arbeid av administrator når e-poster kommer i retur.

Det aller enkleste er selvfølgelig å ha en e-postgruppe, men hvis den er stor, kan noen lett falle utenfor ved et uhell.

Det er altså flere muligheter. Det viktigste er å få i gang meningsutvekslingen.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 13/2014

Trampeklapp mot slaveri

Nettstøyen er stor. Selv om et budskap er aldri så bra eller velbegrunnet og selv om en er aktiv på Facebook og Twitter, kan det være vanskelig å nå ut. Men hvis flere sender ut det samme budskapet samtidig er kraften større.

En nettside med navnet Thunderclap (Tordenskrall) skal hjelpe deg med dette. Den internasjonale faglige samorganisasjonen (IFS eller ITUC på engelsk) hadde kongress i Berlin fra 18. til 25. mai. Tusen av verdens fremste faglige ledere samles hvert fjerde år. I forbindelse med kongressen starter de en kampanje mot de slaveriliknende forholdene arbeiderne i Qatar som bygger arenaene til fotball-VM i 2022 jobber under.  De krever ny avstemning om plasseringen av dette verdensmesterskapet.

tttI denne kampanjen bruker de Thunderclap.

På Thunderclaps hjemmeside kan en utforme en kampanje. Ved å fylle ut et enkelt skjema og laste opp et passende bilde er det mulig å invitere dine Facebook-venner og Twitter-følgere til å delta i kampanjen. Du bestemmer selv når kampanjen skal være ferdig og hvilket mål du har for hvor mange supportere.

Når målet er nådd, og tiden kommet for å lansere kampanjen, oppdateres alle supporternes Facebook-status og det sendes ut likelydende Twitter-meldinger på alle Twitter-kontoer. Hvis det er 100 supportere med i gjennomsnitt 500 venner hver, vil budskapet kunne nå ut til 50 000 mennesker.

Når du ikke antall supportere, blir heller ikke kampanjen lansert. Vi får håpe at IFS’ har satt seg realistiske mål for sin Quatarkampanje, at kampanjen blir overoppfylt og ikke minst viktig at arbeiderne i Qatar blir frigjort fra slaveriet. Kampanjen skal være åpen til 11. juni.

Thunderclap har en gratis versjon, men de avanserte funksjonene må en betalte for.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 9/2014

Infografikk

Det kalles «infographic» og består av ordene, «informasjon» og «grafikk». Infographic er et engelsk ord og betyr datavisualisering. Et godt norsk ord finnes ikke, men kanskje den beste oversettelsen er infografikk.

Infografikk er en måte å formidle budskap på som legger stor vekt på, utforming, design. Budskapet kan være tall, grafer eller reinspikka propaganda.

Fenomenet er i og for seg ikke nytt, men med internett og Facebook er muligheten for å få spredt slikt enormt mye større. Det er et gammelt ord som heter at et bilde sier mer enn 1 000 ord. For fagforeningsfolk som ønsker å kommunisere med medlemmene, er gode grafiske elementer med et enkelt budskap, et svært effektivt verktøy.
ttt
I forbindelse med årets 8. marsarrangement og striden om reservasjonsretten dukket det opp infografikker som ble spredt som en farsott på Facebook. Arbeiderpartiet produserte en med teksten «Jeg sier nei til reservasjonsretten. Alle skal ha like rettigheter på legekontorene. #8mars» (se illustrasjonen). Bare på Jens Stoltenbergs Facebook-side hadde 14 000 vent tommelen opp og trykket «Liker». 7176 ganger var den blitt delt videre.

Erfaring har vist at slike bilder er noe av det som sprer seg raskest på Facebook. Budskapet når ut.

Det er ikke vanskelig å lage infografikk. Hvis du har en god idé og litt kunnskap om bildebehandlingsprogrammer, er det gjort på noen få minutter. En tallrekke og diagramfunksjonen i et regneark, for eksempel Excel, kan gi deg et god utgangspunkt.

Men det finnes sider på nettet som hjelper deg til å lage infografikk med et profesjonelt utseende på 1-2-3. Et nettsøk med stikkordet «infographic» gir deg mange valgmuligheter. Noen sider har gratisversjoner og en proffversjon med flere muligheter. Et godt sted å begynne kan være på nettsiden infogr.am. Med den siden som utgangspunkt er det lett å lage og publisere infografikk på sosiale medier.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 7/2014

Twitter-tsunamien

tttTwitter kan både være en elegant nyhetsstrøm og en uhåndterlig tsunami.

Mange har forsøkt seg på Twitter, men ikke fått det til. De føler at meldingsstrømmen er overveldende og behovet for å meddele seg på 140 tegn er begrenset. Men det finnes håp.

Twitter er et sosialt nettverk eller en mikrobloggtjeneste. På Twitter kan en både meddele seg og lytte. På Facebook har en «venner», på Twitter «følger en noen» eller «blir fulgt» (har følgere). Du bestemmer selv hvem du skal følge, men følgerne dine avgjør selv om de vil følge deg.

Hvis hovedpoenget med en Twitter-konto er å få ut et budskap, er det om å gjøre å få flest mulig følgere.

En metode for å få flere følgere, er å spørre først. Det er ganske vanlig at den som blir fulgt, retter en forespørsel tilbake. Slik kan man bygge opp en skare med følgere. Men det er et møysommelig arbeid. Forutsetningen er selvfølgelig at det en publiserer inneholder kvalitet.

Nyhetstjeneste

Dersom poenget er selv å bruke Twitter som en nyhetstjeneste, bør en være selektiv, være kritisk til hvilke nyhetskilder, personer, en vil ha nyheter fra. De som legger ut meldinger med uinteressant stoff, kan en etter hvert kutte ut, «slutte å følge».

Men det finnes mange mennesker som har interessante saker å meddele, og det er vanskelig å følge mer enn et par hundre personer hvis de publiserer jevnt.

I stedet for å følge kan en søke. Enten direkte i søkefeltet eller ved hjelp av tegnet som på amerikansk kalles «hashtag», «#». Søkefeltet virker som en vanlig søkemotor innen nettstedet Twitter. Søker en på «#lokongress», får du opp alle innleggene som er postet med emneordet «#lokongress».

Lister

For et par år siden lanserte Twitter en ny funksjon som kan hjelpe til med å gi bedre oversikt. Det er lister. Under valget «meg» på den øverste menyen får du opp valget «lister». Ved hjelp av denne funksjonen kan en gjøre et utvalg av hvem en skal «følge». Da kan en redigere sine egne nyhetsstrømmer.

I lista «Fagforeningskader» har jeg samlet tillitsvalgte fra fagbevegelsen. Denne lista gjør det lettere for meg å kunne følge med på hva som skjer blant faglig tillitsvalgte. Det er ikke nødvendig at personene på denne lista er blant dine følgere.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 1/2014