Windows 10

I slutten av juli kom Windows 10. Alle som bruker Windows 7 eller 8 får gratis tilbud om å oppgradere. Hvis du har Windows 9 har du et problem, for Windows 9 finnes ikke.

Microsoft kom helt ut av tellingen. De teller 7, 8, 10. Microsoft påstår selv at dette er verdens største programvareoppdatering derfor har de sett seg nødt til å innføre en køordning. Ellers ville supportsystemet deres knekke sammen.

windows 10

På oppgavelinja nederst i datamaskinvinduet vil det dukke opp et beskjedent windows-ikon. Når du trykker på det vil du få tilbud om å bli varslet når det er din tur til å få Windows 10. Når du svarer «ja» på det spørsmålet vil du få en hyggelig e-post tilbake med en gratulasjon fordi du har reservert Windows 10.

Det kan ta dager eller uker før du får tilbudet. Det skal også være en forutsetning at PCen din er så moderne at den kan bruke det nye programmet.

Men når du har fått tilbudet svarer du ja, og maskinen vil begynne å laste ned Windows 10-filene. Dette kan ta noen timer, men det skjer i bakgrunnen, og du kan bruke PCen som vanlig under nedlastingen. Når nedlastingen er over, vil du få spørsmål om du vil installere Windows 10.

Hvis du først har lastet ned alle filene er det dumt å svare nei på det spørsmålet. Men du kommer ikke videre før du har godtatt Microsofts vilkår. 10 000 tegn med amerikanskes jusforbehold. Når du har godtatt dem, starter installeringen. Da kan du ikke bruke maskinen. Den skrur seg av og på flere ganger, og det er bare å smøre seg med tålmodighet.

Når du er ferdig vil oppstartsvinduet se helt annerledes ut, du vil blant annet ha fått igjen startmenyen, men de aller fleste personlige innstillinger er fortsatt intakt. For egen del gikk installasjonen nesten helt perfekt, men Windows byttet ut driveren til grafikk-kortet. Det kostet meg litt hodebry og en telefon til svigersønnen min.

Hvis du ikke klarer å vente på at Windows 10 kommer til deg, kan du snike i køen. Søker du etter «Media Creation Tool», vil Microsoft vise deg installasjonsprogrammet som lar deg starte installasjonen av Windows 10.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 12/2015

Kontantmobil

Nye løsninger gjør det mulig å betale kontant med mobilen. Det har lenge vært snakk om at nå vil mobilen erstatte lommeboka. Nå har DnB lansert en betalingsløsning for mobil som gjør det. Den kalles Vipps. Vipps er ganske lik mCash som er drevet av BN Bank.

Tekno-Torgny_51Betaling med mobilen er en internasjonal utvikling. I Sverige har alle bankene gått sammen om en mobilbetalingsløsning som heter Swish.

Laste ned app

For å ta i bruk Vipps og mCash må en laste ned en app. Den kobles opp til en konto med Visa- eller Matercardkort. For å overføre penger brukes bare telefonnummeret, du trenger ikke kontonummeret. Har mottakeren lastet ned Vippseller mCash-appen skjer overføringen som en vanlig banktransaksjon. Hvis mottakeren mangler appen, mottar vedkommende en tekstmelding om at hvis du skal ha pengene må du bli Vippsmottaker.

Blir mottakeren det, får han pengene inn på kontoen. Det finnes flere andre løsninger. Apple har for eksempel lansert ApplePay. Med denne løsningen er det mulig å overføre penger til en betalingsterminal ved bare å holde mobilen inntil terminalen. Men det er foreløpig vanskelig for norske brukere å bruke ApplePay.

Én krone

Siden det er flere løsninger i det norske markedet, kan det komme til å bli kamp om brukerne framover. Den som vinner kampen, får en suveren posisjon og tjener store penger på gebyrer. En Vips-transaksjon koster én krone.
I Sverige ble det i mai overført over 3 milliarder kroner ved hjelp av Swish. De som står bak løsningen i Sverige er banker som Den danske bank, Nordea og Skandiabanken, banker som også er store i Norge. Det vil vel ikke overraske mange om det i løpet av noen måneder dukker opp en svensk konkurrent til Vipps og mCash. Men på spørsmål fra LO-Aktuelt benekter de for at det finnes en slik plan.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 11/2015

Snapchat

Sju av ti ungdommer bruker Snapchat hver dag. Vet du hva Snapchat er?

Tekno-Torgny_50
Foto: Tri Nguyen Dinh

Snapchat er et av de mer ekstreme programmene innenfor gruppen sosiale medier. Med Snapchat har du mulighet til å sende øyeblikksbilder eller øyeblikksvideoer til vennene dine. De får se dem i begrenset tid, og så forsvinner de.

Programmet fikk først oppmerksomhet i media da det viste seg at ungdommer brukte det til å vise fram intime bilder. Det ble ekstra ille da noen klarte å ta vare på disse bildene og så distribuere det videre.

Men det som gjelder alle verktøy gjelder også for Snapchat, de kan brukes og misbrukes.

Snapchat finnes bare for mobiltelefoner og nettbrett. Det er ikke mulig å bruke programmet på hverken pc eller Mac.

Det lastes ned som en vanlig app. Når appen er ferdig installert må en jakte på venner, likesinnede som liker øyeblikksbilder.

Det at bildene forsvinner på øyeblikket kan modifiseres. Det er mulig å laste opp et bilde i «Min Story», da blir bildene eller videoene liggende i et døgn. Det er også mulig å ta vare på en snap ved å bruke telefonens skjermdumpfunksjon. Da får avsender melding om at bildet er tatt vare på.

Det kan være ganske morsomt å utveksle bilder, og noen bruker Snapchat i stedet for ordinære tekstmeldinger.

Snapchat er en kommunikasjonskanal som spesielt unge er fasinert av. I Norge bruker 30 prosent av befolkningen Snapchat. I aldersgruppen 15 til 29 år bruker 69 prosent Snapchat hver dag. Tjenesten har passert Instagram og Twitter for lenge siden.

Tillitsvalgte og fagforeninger kan sikkert utnytte dette i kommunikasjonen med medlemmer. Det er som sagt bare et verktøy og kan brukes til forskjellige ting.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 10/2015

Snakke med flere

 

Det kan av og til være bra å snakke i munnen på hverandre, og det finnes flere måter å få til en telefonkonferanse på.

Alle teletilbydere har et system for telefonkonferanser. Den som setter opp konferansen, ringer opp et nummer, får en kode, sender den videre til de andre deltakerne. De må så ringe opp nummeret og logge seg på med den oppgitte koden. Det er mulig å få en fast kode tt-skypeogså.

Dette er en grei løsning, men koster litt. I tillegg til kostnadene hver enkelt person har med å ringe konferansetelefonnummeret, skal teletilbyderen ha sitt. Telenor har for eksempel en funksjon som heter MeetAt. Den koster 2,55 kroner pluss mva per minutt.

Internasjonale møter

På nettet finnes det flere tilbydere. Fordelen med denne løsningen er ved internasjonale møter. Da har deltakerne bare utgifter til lokalsamtale. Dessuten kan de bruke vanlige telefoner.

Et alternativ er Skype, som er en telefontjeneste eid av Microsoft. Skype benytter seg av IP-telefoni, det vil si internettet, for å gjennomføre samtaler. For å bruke Skype må en være koblet til internett. Sånn sett er en vanlig mobiltelefon en slik enhet. For å kunne bruke Skype fra mobil eller nettbrett må en laste ned en egen app. Skype er billig, men ikke gratis.

«Legg til samtale»

Hvis alle deltakerne er i Norge, er den enkleste og billigste måten å sette opp en telefonkonferanse på å bruke funksjonen: «Legg til samtale».

Når en person har svart på ditt anrop, vil det på skjermen være tre prikker over hverandre. Her er det en meny som gir deg flere valg. Et av dem vil være «Legg til samtale». Velger du «Legg til samtale», vil du ha mulighet til å ringe opp et nytt telefonnummer. Når vedkommende svarer, vil du igjen ha mulighet til å legge til enda flere samtaler. Det finnes begrensninger på dette. De fleste telefoner klarer bare fem samtaler.

Når alle har svart, er problemet bare å holde orden på hvem som sier hva.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 9/2015

Google tar vare på gamle søk

googleDet kan både være nyttig og ubehagelig å se igjen gamle google-søk. Google er den mest brukte søkemotoren.

Den er så mye brukt at «å google» er blitt et eget verb. Men selv om en er flink til å søke, er det ikke alltid like greit å finne tilbake til sider en har søkt opp tidligere. Men Google hjelper deg. De tar vare på søkeloggen din.

For min del kan jeg spore søk jeg har gjort tilbake til september 2013. Denne søkeloggen finner du hvis du går inn på en google-side med søkeresultater. Til høyre er det et lite symbol som ser ut som et tannhjul. Denne avslører en søkemeny. Under valget «Innstillinger for søk» kan du blant annet finne «søkelogg». Her kan en finne alle googlesøkene sine de siste månedene.

Det kan være en blandet fornøyelse å bli hjemsøkt av forlatte idéer, men det kan også være nyttig å se på hva en faktisk var opptatt av for et år siden. Kanskje det er noe nyttig som har gått i glemmeboken. Hvis en gjør undersøkelser eller «research», kan det være nyttig å kunne dokumentere hvilke søk som er gjort. Det er også mulig å laste ned loggen.

Gjennom søkeloggen kan en også bli minnet på hvor mye informasjon verdens største søkemotorselskap har til disposisjon.

Loggen har også mulighet for å gå inn og fjerne elementer hvis du av en eller annen grunn har gjort et søk som du vil fortrenge.

En ulempe er det at hvis en forfølger gamle søk, vil nye sider dukke opp. Hvis en for et år siden søkte på «arbeidsulykker», vil søkeresultatet nå være annerledes enn det opprinnelige resultatet fordi det har skjedd nye ulykker.

En forutsetning for at loggen skal fungere, er at en er koblet opp mot google-kontoen sin med nettleseren.

Publoisert i LO-Aktuelt nr. 8/2015

Internett for nostalgikere

loaktuelt-20150415_007_00_00-63
NOSTALGI: En gang lagret Nasjonalbiblioteket norske publikasjoner i slike magasiner. Nå blir digital informasjon slettet for alltid mens vi venter på ny pliktavleveringslov. ARKIVFOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD

Gamle nettsider forsvinner som dugg for sola, men de kan finnes igjen.

Som en elv flyter internett gjennom livene våre. Den greske filosofen Heraklit beskrev livet slik: «Man stiger aldri ned i samme elv to ganger». Intet er så foranderlig som internett. Selv om en finner igjen gamle saker med søkemotorer, så oppdager en at nettsteder er lagt ned, layouten er forandret, eller noen har slettet sidene for å spare plass.

Nasjonalbiblioteket har lenge tatt imot alt som har blitt trykt. De har også siden 2003 lastet ned hele no-domenet, men til slutt sa Datatilsynet nei. Nå laster Nasjonalbiblioteket ned bare ett tusen sider i året. Resten blir slettet mens vi venter på en ny pliktavleveringslov.

Regjeringen sendte i slutten av 2012 ut et nytt forslag på høring. Ifølge Kulturdepartementet vil det snart komme et lovforslag son skal regulere dette. Da vil det bli avgjort hvordan Nasjonalbiblioteket kan høste av nettet og hvordan gamle nettsider kan distribueres.

Men hvis du er fylt av internettnostalgi, finnes det et alternativ: «The wayback machine» (http://archive. org/web/). Dette er et amerikansk arkiv. De påstår at de har tatt vare på 456 milliarder internettsider. Her kan en finne gamle internettsider, hvis en er heldig.

Et søk på «LO-Aktuelt» gir deg til sammen 69 oppslag fra 2001 fram til i dag. Den første siden inneholder blant annet en sak om at EL & IT Forbundet har fått ny leder. «Med 45 stemmers overvekt ble Hans Felix i dag valgt til ny leder av EL & IT Forbundet», heter det. Ved landsmøtet i mars i år gikk han av etter 14 års tjeneste.

Vg.no har for eksempel en mye tettere dekning enn lo-aktuelt.no, nesten hver dag. Å lese VGs forside fra 23. juli 2011 er rystende.

The Wayback Machine inneholder langt flere huller enn mat, men kan gi en nostalgisk gjenkjenning, mens vi venter på at lovverket i Norge kommer på plass.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 7/2015

Hva med en Google-bil?

teslaNå har datagigantene kastet seg over utviklingen av bilteknologi.

Dashbordet på nye biler ligner mer og mer på en PC eller et nettbrett. Det er ikke bare navigasjonssystemet som blir PC-likt. Også instrumentpanelet har et utseende som mer og mer ligner på PC, nettbrett eller en smarttelefon.

Fremst i denne utviklingen er el-bilene. Teslas toppmodell, Tesla S er utstyrt med et dashbord med en skjerm med de vanlige funksjonene som speedometer og varsellamper. I tillegg har den en pekeskjerm som et nettbrett hvor en kan ha oppe navigasjonsprogrammet og styring av stereoanlegget.

Det mest fascinerende med Teslas bilteknologi er onlinereparasjoner. Når bilen får problemer, kan teknikere fra Teslafabrikken koblet seg opp mot bilen, undersøke bilens systemer og se hva som er feil, selv om de sitter godt plassert i Silicon Valley i California.

Teknologien i biler er for en stor del proprietær. Det betyr at det er bilprodusentenes egne systemer. De snakker ikke sammen med andre systemer.

I mobilmarkedet finnes det to dominerende systemer, Android fra Google og Apple. Begge har nå kastet sine øyne på bilens dashbord. De har ifølge New York Times’ nettutgave, hvert sitt system for biler, Android Auto og Apple CarPlay. Du skal starte bilen ved hjelp av mobilen din, og få egendefinerte knapper i et grensesnitt som du er vant med fra din egen telefon.

Men dashbordet er ikke nok for disse selskapene som er blant verdens største. De vil ha kontroll over hele bilen. Google satser på å utvikle en førerløs bil. Ifølge Associated press har selskapet planer om å ha den på veien i løpet av to til fem år.

Apple har de siste årene ansatt 200 personer for å utvikle et elektrisk kjøretøy. Det er spesielt batteriteknologien som er kritisk.

Ifølge New York Times er det to spesielle utfordringer knyttet til å produsere en bil. For det første må bilen holde samme kvalitetsmessige standarder som de andre Apple-produktene. For det andre er fortjenestemarginene mye lavere i bilindustrien enn for de produktene Apple selger i dag, som Iphone.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 6/2015

Facebook vil ha betaling

 

Facebook struper nyhetstrømmen, men penger ordner biffen.

Amerikanerne har et uttrykk: «There Ain’t No Such Thing As A Free Lunch». På norsk vil det være «Det finnes ikke noe slikt som en gratis lunsj». Internett har på mange måter vært et unntak. Internett som fenomen har vært så å si gratis.

Det mest populære nettstedet i Norge er Facebook, og det er også gratis, og etter hvert uunnværlig. Mer og mer av nettrafikken styres via Facebook. For eksempel kommer halvparten av trafikken til nettstedet frifagbevegelse.no via lenker på Facebook.

Tekno_Torgny_44

Hvis en skal nå fram til mennesker i 2015, må man forholde seg til dette nettstedet. LO-Aktuelt har en egen Facebook-side. (Hvis du ikke allerede er en av dem som liker siden, så må du gjøre det med en gang). Her får vi vite hvor mange lesere artiklene våre når. Denne rekkevidden eller «reachen» på engelsk, falt dramatisk ved nyttår.

Vi lurte på om det var tilfeldig eller om vi gjorde en dårligere jobb. Men nei, fra nyttår har Facebook lagt om måten nyhetsstrømmen på Facebooksiden din fungerer. For meldinger som ser ut som annonser er rekkevidden nede i 0 prosent.

Det vil si at det du publiserer over hodet ikke når ut til følgerne dine med mindre de oppsø- ker siden.

Det LO-Aktuelt deler er ikke kommersielt, så vi blir ikke fullt så hardt rammet. Vi når kanskje et par prosent av leserne våre. I 2012 var rekkevidden på 16 prosent.

Facebooks begrunnelse for endringene er at brukerne heller vil se historier fra venner enn ulikt kampanjeinnhold. Men hvis du har penger, finnes det rå. For 8000 kroner kan LOAktuelt nå ut til 100 000 lesere. Ved å overføre penger til Facebook kan du fremme innleggene dine.

Mange mener at det ikke er hensynet til leserne, men hensynet til Facebookeier Mark Zuckerbergs bankkonto som er bakgrunnen for omleggingen.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 5/2015

Hyttenett

hytteNett på hytta er viktigere enn strøm, vann og dass

– Jeg kan godt ha utedass, parafinlamper og hente vann i brønnen på hytta, bare jeg kommer meg på internett, har jeg hørt meg selv si.

Med dagens mobiltelefoner er det enkelt alltid å være på nettet. Selv om en har med seg en PC eller Mac, er det forholdsvis enkelt å komme på nettet bare en har en smarttelefon. Via «innstillinger» på telefonen kan mobilen lage et trådløst nett som mange kan koble seg på.

Egne rutere

Men av og til trenger en mobilen til å ringe. Da kan det være litt ukomfortabelt å ringe med en mobil som andre er koblet på.

Både Netcom og Telenor tilbyr også mobilt trådløst nett via egne rutere. Begge har rutere som egner seg best for stasjonær bruk, og minirutere som lett går i en jakkelomme. De er enkle å bruke bare en husker passordet.

Den tredje leverandøren av mobilt bredbånd er Ice. De har en egen teknologi som benytter seg av frekvenser som tidligere ble brukt til mobiltelefonen. Gjennom LO Favør får LO-medlemmer billigere abonnement på Ice. Ice har en bra dekning. Problemet med Ice er at den er sårbar for trafikk. Så lenge du er alene på nettet har du bra hastigheten, men så fort flere kobler seg på, synker hastigheten raskt.

Uansett er ikke mobilt bredbånd særlig egnet til TV-titting.

Uteruter

Netcom og Telenor bruker 4G-nettet. Deres nett har dårligere rekkevidde, basestasjonene må stå tettere for å få samme dekning.

Alle tre leverer rutere som lager en egen trådløs sone. Men hvis signalet inn er svakt, kan det bli problemer med hastigheten. En løsning kan være å sette ruteren ute. Ute er det naturligvis bedre dekning enn inne, og det trådløse nettverket har ingen problemer med å trenge igjennom en hyttevegg.

En må bare huske å ta inn ruteren når en reiser fra hytta.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 4/2015

Nettbrettet er historie

 

Nettbrettet har fått kraftig konkurranse fra begge sider.

«Det kan være vanskelig å spå, især om fremtiden», heter det. Og med fare for å måtte bite det i meg ved en seinere anledning: Nettbrettet har ingen framtid. Alle nettsider opplever en stor trafikkøkning, og den aller meste av trafikkøkningen kommer med mobiltrafikken. Smartmobilen har samme funksjonalitet som nettbrettet, og det går overraskende lett å lese selv aviser på et slikt format. Nettbrettet har havnet i en skvis mellom smart-telefonene og pc-ene. Dessuten har pc-en utviklet seg. Det har lenge vært en idé hos pc-produsentene å lage såkalte «2-i-1»-produkter. Det vil si pcer med en avtakbar berøringsskjerm. Når skjermen og tastaturet er skilt, fungerer skjermen som et nettbrett.

Det er flere produsenter som har kommet med slike løsninger. En av de mest elegante på markedet er Microsofts Surface. Den har tastatur i lokket, tastaturet smekkes på skjermen med en magnetlås. Slik kan den settes i en dokkingstasjon. Via dokkingstasjonen kan pc-en drive flere skjermer, et eksternt tastatur og mus. Via dokkingstasjonen har en tilgang

til alle de portene en har fra en vanlig pc. Med berøringsskjermen i netbrettpchånda har du et vanlig nettbrett. Med tasturet på er det en bærbar pc, og i dokkingstasjonen oppfører den seg som en stasjonær pc. Størrelsen er som et litt stort nettbrett, men funksjonaliteten enormt mye større. Ikke alt som selges som «2-i-1» har avtakbart tastatur, men alle har touch-skjerm. Mange har mer eller mindre frivillig fått installert Windows 8 på pcen. Med en touchskjerm blir det rare grensesnittet meningsfullt.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 3/2015

 

Gratis og online

Du trenger ikke kjøpe dyre Office-programmer. Mye er gratis på nettet

Det koster i overkant et tusen kroner for en privatperson å kjøpe siste versjon av Office. Disse pengene kan du spare ved å bruke Microsofts gratisversjoner av de samme programmene. På a
dressen office.live.com finnes gratisversjoner av Excel, Word og Powerpoint, altså regneark, skriveprogram og et presentasjonsprogram.office

Online-versjonene er litt mindre omfangsrike enn det standardversjonene av de samme programmene er. Men for de aller fleste brukere inneholder de mer enn nok funksjoner.

Også Google har gratisversjoner av regneark, skriveprogram og presentasjonsprogram på nettet. På adressen drive.google.com og tjenesten Google disk kan du finne Google Dokumenter, Google Regneark og Google Presentasjoner. Her kan du utføre omtrent de samme oppgavene som i Office.

Googles løsning er mer omfattende enn Microsofts. I tillegg finnes det en mengde utvidelsesmuligheter som gjør at her kan en finne mange funksjoner som en ikke en gang finner i den dyreste funksjonen av Office.

Forutsetningen for å få tilgang til programmene er at du er innlogget enten med en Microsoft-konto eller en Google-konto. En slik konto har alle Windows-brukere og de aller fleste Googlebrukere.

Apple har også en tjeneste som tilsvarer Google og Windows online-programmer, men de er ikke gratis. For i underkant av to hundre kroner for hvert program, får du tilgang til programmene Keynote, Numbers og Pages.

Alle tre løsningene er nært tilknyttet ulike skylagringsløsninger. Apple bruker Icloud, Google bruker Google Disk og Microsoft OneDrive. Skylagring innebærer muligheten for at det er flere som kan titte deg i kortene, men det er unektelig svært praktisk.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 2/2015

Løser wifi-problemer

Det engelske ordet  «repeat» betyr egentlig bare «gjenta». Det er da heller ikke noe annet en repeater gjør, enn å gjenta signalet.

Et trådløst hjemmenettverk har blitt så dagligdags at når du kommer hjem til folk, spør en ikke om de har nettverk, men hva passordet er. Men av og til kan det være vanskelig å nå ut i alle kriker og kroker med skikkelig dekning. Spesielt de som bor over flere etasjer med betong i etasjeskillet, kan oppleve at signalene blir svake, at det ikke er mulig å strømme Netflix på gutterommet hvis ruteren står i kjelleren. (For en skandale!)

wifi

Da er det kjekt med en repeater. En repeater fanger opp wifi-signalene, forsterker dem og sender dem videre ut. Hvis den trådløse ruteren er plassert i kjelleren, kan en repeater på toppen av trappa i andre etasje løse alle nettverksproblemer. De enkleste repeaterne er bare å plugge inn i en stikkontakt, trykke på en knapp og så vips har du utvidet det trådløse nettet. De har selvfølgelig også mange muligheter for individuelle innstillinger. Men det enkleste er ofte det beste.

Prisen er heller ikke til å gråte over. De billigste koster mellom 200 og 300 kroner. De finnes selvfølgelig i alle prisnivåer. Vi kan ikke gå god for kvaliteten på de billigste. En forskjell på de billigste og de dyreste er hastigheten. De billigste kan slite med de nyeste standardene og de største hastighetene.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 1/2015

Mykje lys og lite varme

LED-lys har gitt nytt lys i mange situasjoner. Storpolitikk har vært en viktig pådriver.

Mange kompenserer den mørke tida på året med å bruke masse lys. Desember er vel den tid av året hvor vi bruker mest stearinlys, men også mest elektriske lys.

EU er storimportør av energi. Det gjør dem strategisk utsatt. Når Putin kutter gasstilførselen eller «Den arabiske våren» gir ustabile gassleveranser, skjelver de i EUs generaldirektorat for energi. EUs strategiske posisjonen har gjort unionen til en viktig pådriver for energisparing.

Lysdioder

LED
Illustrasjon: Torgny Hasås

Et resultat av dette er at LED-pærer har blitt dagligdags. Fra 1. september 2012 ble det forbudt å selge tradisjonelle glødelamper. Det hadde EU bestemt. De vil minske avhengigheten av labile energileverandører.

LED er en engelsk forkorting for Light Emitting Diode. Det norske navnet er lysdiode. Prinsippet er at en fører strøm gjennom en halvleder som avgir lys. Men i motsetning til en glødelampe avgir LED nesten ikke varme. Etter hvert har LED-pærer er blitt totalt dominerende.

Blant annet på grunn av EUs glødelampeforbud har produsentene forsket mye på LED. Det har gitt oss led-lamper med sterkere lys og som kan dimmes. En viktig fordel med LED er levetiden. En ledpære varer gjerne 50 000 timer mot en gammeldags glødelampe som kan lyse i 2500 timer.

Smartlyspærer

Årets julegave for de som har alt, er smartlyspærer. Philips har lansert Hue. Et annet merke er Lifx. Et tredje er Lumne. Smartlyspærer er LED-lamper hvor en ikke bare kan styre lysstyrken, men også fargen på lyset. Hvis en har lyst på en blå aften stilles lyspærene inn på blått lys.

Lyset styres med en app på mobilen, enten via det trådløse nettet eller blåtann. Smartpærer er dyr moro. En slik pære koster fra 300 kroner og oppover, men det koster fort en tradisjonell dimmer også.

En fordel med LED-pærer er at de er tolerante overfor spenningsvariasjoner. De er konstruert for spenninger mellom 100 volt og 240 volt. Derfor er det liten fare med å kjøpe smartlyspærer fra en nettbutikk i USA. Der er spenningen 110 volt, mens i Europa er spenningen 230 volt.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 20/2014

Når snakket De med Deres bil sist?

bil
Illustrasjon: Colourbox.com

Alle moderne biler er utstyrt med en datakontakt. Via den er det mulig å kommunisere med bilen. På fagspråket kalles kontakten OBDII (On-Board-Diagnostics versjon 2). For alle moderne bilmekanikere er dette en hverdagslig greie. De har en dataplugg som de putter inn i bilens OBD-II-kontakt. Den andre enden av kabelen putter de inn i en PC ved hjelp av en USB-plugg, så åpner de et program (eller applikasjon som det heter nå for tiden) og vips så kan de lese av bilens helsetilstand.

Gøy med Wi-Fi

For de fleste av oss er det begrenset interesse å vite motortemperaturen, dreiemomentet og turbotrykket. Men det kan være nyttig å kunne nullstille varsellampa som viser at eksosen har oversteget en viss grenseverdi. Den er bare til irritasjon,
og det koster penger å sette bilen på verksted. Men hvis en kobler OBD-II-kontakten til internett, kan det bli morsomt. Det finnes OBD-adaptere med innebygd Wi-Fi- eller Blutooth-forbindelse. Da er det ikke lenge før bilen din er på nett, og det er nesten ingen grenser for hva det er mulig å gjøre.

Google Play

Et søk på Google Play viser at det finnes over 300 apper som lar mobilen snakke med bilen via et OBDadapter.
Det mest åpenbare er å installere en app på mobiltelefonen eller nettbrettet, som gjør det mulig å lese av motortemperaturen, dreiemomentet eller turbotrykket mens du kjører. Men det kan også være mulig å starte bilen fra mobiltelefonen, eller låse den opp. Hvis du skal kjøpe en bruktbil, kan du laste ned alle relevante data til nettbrettet og studere om det selgeren sier stemmer med svarene bilens computer gir.

Flatt jern

Sammenkoblet med mobilens GPS utvides mulighetene for å få komplett oversikt over hvordan du kjører. For 100 dollar er det mulig å kjøpe et OBD-adapter med Wi-Fi. Sammen med en app på mobilen kan du kartlegge kjøringen. Etterpå laster du opplysningene over i et kart og du kan få beskjed om at «flatt jern» nedover Østerdalen øker bilens bensinforbruk med 25 prosent.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 19/2014

Søketips

Google er ikke bare en søkemotor. Den kan brukes til kalkulator også.

Det er faktisk 11 år siden verbet «å google» ble registrert første gang. Siden har det blitt et vanlig uttrykk i det norske språket. Å søke på internett er en hverdagslig sak for de fleste. Det er så hverdagslig at noen kanskje har oversett et og annet tips.

Det enkleste tipset er å bruke nettleserens adressefelt som søkefelt. Det er ikke nødvendig å finne fram googles nettside for å skrive inn søkeordet. Det holder å skrive det i adressefeltet.

Site:

Mitt yndlingssøk er «site:». Denne kommandoen lar deg søke på alt på ett nettsted. Mange nettsteder har en egen søkemotor, men «site:» slår alle. Skriv «site:nrk.no ‘industri energi’». Da vil søkemotoren returnere alt på NRKs nettsider om forbundet Industri Energi.

Jeg fikk opp 6 460 treff i Google, men med NRKs egen søkemotor ble det 183 treff. Hvis en søker: «site:nrk.no ‘industri energi’ vaskeriansatte» blir forholdet 101 mot 12 for NRKs egen søkemotor.

Når en skriver anførselstegn i søket blir uttrykket innenfor tegnene betraktet som ett uttrykk. Med «industri energi» får du bare forbundsnavnet og slipper unna alle andre industri- og energi-resultater.

kalkulatorGoogle-kalkulator

Søkefeltet er også en kalkulator. Skriv i søkefeltet «242*123», og du får vite at 243 multiplisert med 123 er 29 766. Dette virker også på mobiltelefonen. I stedet for å finne fram den innebygde kalkulatoren kan en bru
ke ke nettleseren til å regne ut det man måtte trenge. Et annet triks er Googles omregner (convert). Skriver du «convert 100 feet meters», får du vite at et hundre fot er 30,48 meter. Dessverre er den dårlig i norsk. «Convert 100 fot meter» gir ikke noe resultat med mening.

Bing.no

Men hvis du har vært i Polen og kommer hjem med 100 zloty, kan du skrive «convert 100 pln nok», og få vite at 100-lappen egentlig er verdt 200 kroner.

Convert-trikset virker selvfølgelig også på mobilen og kan ødelegge mang en god diskusjon med presise fakta.

Det finnes flere søkemotorer, og selv om google er dominerende, kan det være behov for å prøve et søk med for eksempel bing.no. I de fleste nettleserne er det mulig å endre standard søkemotor under menyvalget «innstillinger».

Publisert i LO-Aktuelt nr. 18/2014

Tingenes internett

Snart kan du styre alt fra mobilen

— Hva skal du med det?

Det er ikke første gang jeg har fått det spørsmålet etter at jeg har kommet hjem med en pakke. Som regel har det vært mulig å forklare.

Pakken var bestilt fra Kina og overlevert til meg på jobben. Den inneholdt en stikkontakt som kan styres fra mobilen.

Tussmørke

Stikkontakten ligner mest på et av de gamle tidsurene som kom på 80-tallet og som gjorde at du ble sittende i tussmørke til automatikken slo på lyset. Denne kan gjøre akkurat det samme, men også fl ere andre morsomme ting.

Ved hjelp av en app på mobilen kan du styre stikkontakten. Stikkontakten kobler seg til det trådløse nettet hjemme, og du kan sitte på jobben og blunke med lyset i stua eller programmere den til å slå av lyset på julaften, hvis du vil.

Min kinesiske stikkontakt er bare begynnelsen på det som kalles «tingenes internett». Flere og flere gjenstander kan etter hvert kobles til nettet. Hvis gjenstanden er utstyrt med en føler, kan føleren rapportere tilbake. Hvis den også har en eller annen bryterfunksjon, kan en prosess startes gjerne ved hjelp av en app påtannbørste mobilen.

I drivhuset

Er du så heldig å ha et  drivhus, kan du ved hjelp av fuktighetsfølere i jorda og et termometer (temperaturføler) få rapport om tomatplantene dine trives eller tørker i hjel. Hvis du har et vanningssystem, er det ikke vanskelig å styre krana ved hjelp av en app på telefonen. Med et webkamera i drivhuset kan du med egne øyne se om plantene har det bra. Flere og fl ere gjenstander vil komme med innebygde «følere» og «brytere».

Elektronisk tannbørste

Det er ikke teknologisk umulig å lage en tannbørste som sender melding til telefonen din om at den ikke har vært i bruk mellom klokka seks og ni i dag. For hjemmesykepleien kan det være til hjelp å vite om en beboer har vært på badet og stelt seg eller ikke.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 17/2014

15 minutes of fame

Noen kan av og til oppleve et glimt av kjendisverden. I et kvarter vises et oppslag nettavisene med deg i fokus. Men før kvelden har kommet, er det borte, vekk som en ugle i natta.

Men øyeblikket er verdt å ta vare på, men hvordan?

Det kan også være andre situasjoner hvor en vil spare på en nettside. En motpart eller arbeidsgiver har publisert noe som ikke burde vært publisert, en side som det kan være nyttig å spare på. Da holder det ikke å ta vare på nettadressen. Selve siden må lagres.

En kollega innviet meg for en del år siden i sine datatriks. Jeg ble skikkelig imponert da han tok et departement på fersken. Etter at han hadde stilt noen ubehagelige spørsmål, endret de innholdet i en pressemelding som var publisert på nettet. Men siden han hadde tatt kopi av den opprinnelige nettsiden kunne han vise dem hva som hadde vært publisert dagen før. Det kunne de ikke løpe i fra.

Det finnes flere muligheter for å ta vare på innholdet på en nettside enten formålet er skrytealbumet eller gravende journalistikk.

Kortkommandoen Ctrl+S er den vanlige å bruke for lagring. Den kan også brukes til å lagre nettsider, men resultatet blir søppel. Nettleseren oppretter en egen mappe med en haug med uforståelige filer, og når du forsøker å åpne den igjen seinere har du flaks hvis du kjenner igjen innholdet.

Men det finnes bedre måter å spare en komplett side på. En sikker måte er å lagre siden som en PDF. Noen nettlesere har en egen funksjon som heter «skriv til PDF». Trykk den vanlige kortkommandoen for utskrift, Ctrl+P. I nettleseren Chrome for eksempel får du opp et valg som heter «Lagre som PDF». Hvis du velger det, vil nettsiden lagre seg som en PDF-fil.

Noen nettlesere krever at du har installert en PDF-skriver på maskinen. En PDF-skriver er et lite program som vises i menyen over skrivere. Velg PDF-skriveren og skriv ut.

Et annet alternativ er å bruke programmet Evernote. Evernote kan lastes ned gratis og installeres som et tillegg i nettleseren. Evernote kan ta vare på notater for deg, bilder, du kan laste ned skjermdump, ta vare på utklipp fra skjermen eller det som er poenget her, lagre hele nettsiden som PDF. Da kan du finne igjen siden seinere når kjendislyset har slukket og mørket igjen senker seg over livet ditt.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 16/2014

Når skrifen blir for liten

Når en trenger større skrift, kan en bruke pluss-tasten, eller lage en makro.

Det er av og til en trenger litt større skrift på PCen. Er en i en nettleser som Internet Explorer, Chrome eller Firefox er det enkelt. Der kan man zoome inn og ut ved å holde Ctrl-tasten nede og trykke
på pluss-tasten for å zoome inn og minus-tasten for å zoome ut.
tt3
I et skriveprogram som Word eller et regneark som Excel er det også mulig å forstørre skriften. Under fanen «VISNING» velger en «Zoom», der kan en zoome ut eller inn til den skriftstørrelsen du ønsker.

Personlig foretrekker jeg å skrive med teksten i 150 prosent. Med så stor skrift er det ikke nødvendig å anstrenge øynene. Litt irriterende er det imidlertid å forstørre teksten manuelt hver gang en starter på et nytt dokument. Derfor har jeg automatisert prosessen. Jeg har laget en makro.

En makro er et lite program som spiller av en sekvens med tastetrykk og musevalg. Når du skal lage en makro, oppfører programmet seg som en opptaker. Når du skal spille av frekvensen, er programmet en avspiller. Microsoft har derfor valgt å gjøre om pekeren under opptaket av en makro slik at den ser ut som gammeldags opptakskassett.

For å spille inn en makro i Word og Excel, gå til fanen «VISNING», velg «Makroer » og så «Registrer makro». Vinduet som spretter opp i Word, ber deg om å gi makroen et navn, for eksempel «Størreskrift». Så må du velge om du vil starte makroen med en egen menyknapp eller hurtigtaster. Jeg velger alltid hurtigtaster.

For å få større skrift har jeg valgt å starte med å holde «Alt-tasten » og «pluss-tasten» nede. Når det er gjort, er det klart for opptak. Gjør de kommandoene du vil at maskinen skal gjøre. I dette tilfellet «zoom» og «150 prosent». Gå tilbake til Makroer og «Stopp registrering».

Neste gang du tar opp et Word-dokument vil tastekombinasjonen «Alt» og «+», gi deg et dokument forstørret til 150 prosent, og du slipper å anstrenge øynene dine så mye.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 15/2014

Installer apper fra pc-en

Hold oversikt over telefonappene fra pc-en.

Du trenger ikke knotte på telefonen din for å laste ned apper. Android-brukere kan laste ned apper til telefonen ved hjelp av PCen.

Når brukere med Android smart-telefoner skal laste ned en app, kan en gjøre det via nettsiden Google Play. Tilsvarende for Iphone-eiere er AppStore på Itunes, og for Windows-brukere, Windows Store. Det er ikke noen heksekunst å oppsøke disse sidene og laste ned det en trenger av applikasjoner.

Ekstrafunksjon
Google Play har en ekstrafunksjon i forhold til de andre. Det er mulig å laste ned appene til mobilen di-rekte fra PCen. Hvis du for eksempel er interessert i å utforsker den nye LO Favør-appen, kan du gå inn i Google Play på PCens nettleser. Skriv LO Favør i søkefeltet. Det vil dukke opp flere LO Favør-apper. Velg den du vil ha og trykk på «installer». Hvis du har flere enheter, for eksempel både mobil og nettbrett, koblet opp til kontoen din, velger den enheten du ønsker å installere ap-pen på.


Kan ikke avinstallere

Selv om ikke denne enheten er koblet til PCen på noe vis, vil nedlastingsikonet i løpet av få minutter vises på enheten. Nedlastingen og installasjonen av LO Favør-appen starter uten at du trenger å gjøre noe som helst. Snart kan du boltre deg i alle LO Favørs tilbud via den nyinstallerte appen. Det er selvfølgelig mulig å gå til-bake til Google Play og installere appen også på de andre enhetene dine. I din Google Play-konto vil du også ha en oversikt over hvilke apper du har installert. Skal du avinstallere en app, er du nødt til gjøre det fra mobiltelefonen eller nettbrettet. Det er ikke mulig fra Google Play. Iphone- og Ipad-brukere har ikke denne muligheten. Her må installasjonen skje fra mobilen eller nettbrettet.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 14/2014

tt4

Eget diskusjonsforum

 

Av og til har en lyst til å diskutere i fred. Det finnes flere muligheter for å opprette diskusjonsgrupper.

Med Facebook har det blitt vanlig å opprette egne diskusjonsgrupper. Facebook-grupper finnes i tre varianter. Åpen, lukket og hemmelig. En åpen gruppe er åpen for alle. Alle kan bli medlem og alle kan se hva som blir skrevet. I en lukket gruppe må du være invitert. Alle kan finne gruppa på Facebook, men bare medlemmer kan lese innleggene.

ttt
I en lukket gruppe er det bare gruppas medlemmer som kan lese innleggene. I en hemmelig gruppe må du bli invitert for å kunne bli medlem og det er bare medlemmer som kan lese innlegg, følge med på nyhetsoppdateringer. Det er ikke noe arbeid med å vedlikeholde en slik gruppe.

Ulempen med Facebook-grupper er at ikke alle er på Facebook. Mange har etterhvert blitt skeptiske til Facebooks behandling av personlige opplysninger. Dessuten må du oppsøke Facebook for å holde deg oppdatert.

Google og Yahoo

Andre løsninger for diskusjonsgrupper baserer seg på e-post. Både Google og Yahoo har løsninger for e-postgrupper. Fordelen med e-postgrupper er at alle som er med, får e-poster med meldinger rett inn i innboksen sin. De slipper å oppsøke debattsiden aktivt.

For å lage e-postgrupper i Google eller Yahoo, trengs en konto. Når kontoen er i orden, velger en enten googlegroups eller «Creat e new group» i Yahoo. Et forholdsvis enkelt skjema må fylles ut og vips er en eier av en diskusjonsgruppe. Da er det bare å invitere med- og motdebattanter til lista.

Fordelen med en slik gruppe er at alle innlegg sendes til alle e-postadressene ved hjelp av en adresse, og det er bare å svare på denne adressen, så får alle også svaret. Det er også lett å sette opp et e-postprogram slik at innleggene havner i en egen postkasse, hvis det er ønskelig.

Holdes utenfor

En slik gruppe er lett å administrere, men krever litt arbeid av administrator når e-poster kommer i retur.

Det aller enkleste er selvfølgelig å ha en e-postgruppe, men hvis den er stor, kan noen lett falle utenfor ved et uhell.

Det er altså flere muligheter. Det viktigste er å få i gang meningsutvekslingen.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 13/2014