Dette burde jeg ha lest

Slik ser MarkForLater ut
Slik ser MarkForLater ut

Hvem har ikke vært innom en interessant nettside, men ikke hatt tid til å lese den der og da?

Problemstillingen er ikke ny. I alle nettlesere er det en bokmerke-funksjon hvor du kan samle dine yndlingssider. Men bokmerker blir fort en stor opphoping av tilfeldige pekere. Nyere nettlesere har derfor gjemt bort bokmerkefunksjonen.

Men det finnes noen verktøy som kan hjelpe med problemet «dette burde jeg ha lest», verktøy som hjelper deg med å ta vare på sider for å komme tilbake til dem seinere.

En løsning er «Pocket». Det er en avansert bokmerke-funksjon som installeres i nettleseren din.

Når du har funnet en nettside av interesse, høyreklikker du på musa, velger «Save to Pocket», og siden, eller rettere sagt nettadressen, blir lagret i din konto. For å finne tilbake til den uleste nettsiden logger du deg inn på din konto i Pocket, og finner siden i ditt arkiv.

Pocket fungerer i de este nettlesere, men ikke med Internet Explorer.

På nettstedet getpocket.com oppretter du en konto. Det som trengs er en e-postadresse, et brukernavn og et passord.

For at Pocket skal fungere i den enkelte nettleser, må du installere et utvidelsesprogram (extension). Hvis du ikke har gjort det før, kan det være lurt å spørre om hjelp. Utvidelsesprogrammet finner du enten i den enkelte nettleser eller på getpocket.com.

Når utvidelsesprogrammet er installert, vil det vise seg et Pocketikon oppe til høyre i nettleseren. Via dette ikonet vil du få tilgang til uleste artikler.

Pocket har også en egen app som kan lastes ned til mobilen eller nettbrettet. Da kan du lese de uleste nettsidene også på disse enhetene.

Pocket er bare ett av ere program som kan hjelpe til med å løse problemet med uleste nettsider. Andre løsninger er Read Later Fast og MarkForLater. Også programmet OneNote, som er en del av Office-pakka til Microsoft, og Evernote har funksjoner for å ta vare på internettsider.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 12/2013

Pass på passordene

Passordene er viktige i vår hverdag. Her er noen råd for passordproduksjon.

Det er ikke lenger mulig å ta en telefonsamtale eller betale i butikken uten å slå en PIN-kode først. Mange nettsteder krever et passord for å få tilgang til ditt private område. Passord og PIN-koder styrer hverdagen vår, og mange sliter med å huske og bruker det samme passordet mange ganger.

IT- og sikkerhetsfolket forventer at vi har en passordgenerator som spytter ut passord med toppsikkerhet fortløpende, gjerne på formen: «aR#ep99%xz», og at de skal byttes annenhver måned.

Alle skjønner at det ikke går, og passordene blir: «Juni2013» som byttes til «August2013» etter to måneder. De passordene som huskes best, er de det knyttes tydelige (og gode) minner til: «Kysset Anne 1985, ble far i februar 1986» er både en god kjærlighetshistorie og et godt passord.

Adresser, spesielt med en litt odde plassering av tall og store bokstaver gir også gode passord. Adressen til LO-Aktuelt er Storgata 33. «stor- 33Gata» er et passord som er lett å huske.

AkyssDet er også mulig å lage mønster på tastaturet: Skriver du «3e4r5t6y7u», beveger du fingrene mellom de to øverste radene på tastaturet. Lett å lage, lett å huske, og kan gjøres mye mer avansert enn dette eksempelet. Forbokstavene i «Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem» blir til: «J,vedlsdsf».

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) gir følgende råd for valg av passord:

  1. Et passord skal være lett å huske for deg og vanskelig å gjette for andre
  2. Benytt ulike passord for ulike tjenester
  3. Passordet bør være så langt som mulig
  4. Bytt passord med jevne mellomrom eller hvis du tror det er på avveie

Men en ting er å lage gode passord, men det finnes alltid en mulighet for å glemme dem. Da er det godt å ha dem skrevet opp. Det er selvfølgelig dumt å ha passord og pin-koder liggende i lommeboka sammen med kortene. Det er bedre å ha dem skrevet opp på en papirlapp hjemme i nattbordskuffen hvor ingen titter, enn å glemme dem.

Postens digitale postkasse, digipost.no, reklamerer med at det er et prima sted for oppbevaring av passord og PINkoder. Det finnes også egne programmer for oppbevaring av passord. IT-sikkerhetssjefen ved Universitetet i Oslo anbefaler KeePass.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 11/2013

En app om da’n

Det er kanskje ikke så mange som husker at når vi for fem år siden snakket om applikasjon, så snakket vi om broderi. Store norske leksikons definisjon av gammeldags applikasjon er: «Broderi av lapper som er tilskåret etter mønster og sydd eller limt på bunnstoffet.» Applikasjon forkortes i dag gjerne med «app», og er egentlig det samme som et lite dataprogram. I dagligtale er apper små programmer en bruker på mobiltelefon eller nettbrett.

Brukere av Apple-produkter laster ned appene fra App Store. Brukere med Android-telefoner og brett finner appene på Google Play. Både Windows og Samsung har egne steder for nedlasting av apper. Det finnes millioner av Apper. Avisa Computerworld melder at det siden starten i juli 2008 er lastet ned over 50 milliarder apper bare fra Apples App Store.

apps
Illustrasjon: Colourbox.com

Også fagbevegelsen har egne «apper». Den nyeste er «Organisert ungdom». Den er utarbeidet av organisasjonsavdelingen i LO og er en slags håndbok for unge tillitsvalgte. I introduksjonen står det: «Denne håndboka har som formål å gi deg svar på spørsmål som melder seg når du er nyvalgt representant eller tillitsvalgt i din fagforening.» Appen er både et oppslagsverk og en kalender. Alt er integrert slik at det er mulig å kommunisere med forbundet eller forening.

For de som er med på LOs sommerpatrulje, inneholder appen et skjema som er en nyttig huskeliste for de som er på bedriftsbesøk. I fjor utarbeidet LO en enklere app som heter «Jobb-håndboka». Her finnes lover og regler.

Både Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund har egne apper. Fellesforbundets er tydeligvis laget til fjorårets tariffoppgjør. Heller ikke Arbeidsmandsforbundets app kommer rett fra ferskvaredisken.

En vennlig sjel har laget en egen app hvor en kan ha hele Arbeidsmiljøloven på mobilen. Wikipedias app gjør at du kan få svar på all verdens spørsmål. Kjedelige greier, for som kjent: Fakta ødelegger enhver diskusjon.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 10/2013

 

Å doodle=å innkalle til møter

Å google har blitt et eget verb. Å doodle er mindre kjent, men kanskje like nyttig.

På begynnelsen av dette århundret var sveitseren Michael Näf lei av filofaxer og 7. sanser. Han hadde for lengst innsett at internett var kommet for å bli. Nå mente han at det burde tas i bruk.

I 2003 startet Näf en nettløsning for å effektivisere en mer og mer utbredt aktivitet: Å avtale møter. I 2007 tok nettjenesten navnet Doodle, det engelske ordet for å rable.

Mange e-postlesere har funksjoner for å avtale møter, men da må alle bruke det samme systemet. Men ved hjelp av nettsiden doodle.com kan alle avtale møter uavhengig av system. Dessverre er siden bare på engelsk, men det skal ikke mye språkkunnskaper til for å klare jobben. Systemet er nesten selvforklarende.

AASkal du samle styret eller medlemmene til møte, går du til nettsiden doodle.com. Her velger du: «Schedule an event». Den tar deg videre til en veiviser. Her må du fylle ut møtetittel, sted, beskrivelse, ditt navn og din e-postadresse. Veiviseren geleider deg videre gjennom de ulike valgene.

Når prosessen er ferdig, får du enten en lenke som du kan sende ut via ditt eget e-postsystem, eller så må du logge deg inn og bruke doodles e-postfunksjon.

Møtedeltakerne vil uansett motta en e-post. Via den kan de krysse av for de tidspunktene som passer best. Og hvis alle svarer raskt, er det mulig i løpet av få minutter å finne det best egnete tidspunktet.

Men pass opp! Doodles eposter har en tendens til å havne i postkassa for søppelpost.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 9/2013

Kong Powerpoint

Helseminister Jonas Gahr Støre har vært på Handelshøyskolen BI for å snakke om «Kunsten å holde tale». Han delte sin kunnskap fra da han lærte retorikk ved Institut d’Études Politiques i Paris. Hans budskap var kort oppsummert: «Talen må forenkles, forenkles, forenkles, til disposisjonen får plass på en metrobillett», skriver Aftenposten.

Støres poeng har gyldighet om du framfører talen bare muntlig, eller om du bruker lysbilder til å understreke poengene dine. Ha få og tydelige poeng.

KPDa generalsekretær i sørafrikansk LO, Zwelinzima Vavi, holdt innledning på Cosatu-kongressen i september hadde han forberedt seg vel. 140 lysbilder tettpakket med tekst hadde han med seg på talerstolen. Selv om han snakket i tre timer klarte han ikke å komme igjennom alle bildene.

Støres metro-triks gir lettere gjennomslag i forsamlinger. Vavi mistet mange tilhørere underveis.

Men det er lett å forspise seg av Powerpoint-menyen når en forbereder seg. Mulighetene er mange. Hvis en ikke er superkjent med fargemulighetene og hvordan en utformer presentasjoner, kan det være nyttig å velge en mal. Da vil en automatisk få samme utforming på alle bildene.

Powerpoint vises i to hovedmodus, «Lysbilder» og «Disposisjon». Lysbilde-modus viser hvordan bildene blir. Disposisjon-modus gir deg mulighet til å importere et stikkordsmanus eller disposisjon. Klipp og lim, så er presentasjonen ferdig, nesten.

Noen hendige regler er:

  • Bruk få lysbilder, sjelden over 20.
  • Tre-fire punkter på et lysbilde er nok.
  • Spar på effektene. Ikke bruk for mye farger og animasjoner.
  • Gjennomfør alltid en generalprøve, helst med det utstyret du skal bruke.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 8/2013

Dronning Powerpoint

Jeg er tilhenger av PowerPoint. Hvis en har mulighet til å bruke en presentasjon i tillegg til å snakke, har en minst dobbelt så stor sjanse for at budskapet når inn. Den sjansen bør en benytte.

Men det er en dårlig start hvis en må fomle før en kommer i gang. Det er ikke alltid like flott å vise fram hele skrivebordet på den bærbare pc-en med bilde av bikkja og ungene eller en fjollete logo fra Sportsklubben Brann når en skal snakke om noe helt annet.

Her er to tips for å komme raskt og elegant i gang. Når en bruker prosjektor, betraktes pc-ens skjerm som én skjerm og prosjektoren som skjerm nummer to. Ved hjelp av knappene Fn+F7 kan du velge hva som vises på hvilken skjerm. Fn-knappen finnes bare på bærbare pc-er. Ved å holde Fn- og F7-knappen inne samtidig, får du som regel fire valg. At bilde vises:

  • Bare på pc-skjermen
  • Likt bilde på begge
  • At PC-skjermen utvides med prosjektoren
  • Bare bilde på prosjektoren

Hvis du velger «Bare på pc-skjerm», er prosjektoren mørk til du er klar til å starte framvisninga. Da velger du «Duplikat» eller «Likt på begge skjermer». Publikum slipper å følge med på fomlinga til du er klar.

Det andre tipset gjelder hvordan en lagrer fil. Når du er ferdig med å lage en PowerPoint-presentasjon, trykk «lagre som» og velg PowerPoint-fremvisning ikke PowerPointpresentasjon. Ved det

ENKELT: To knapper, Fn og F7, lar deg bestemme over hva som vises i prosjektoren. Lagrer du PowerPoint-fila som PowerPoint-fremvisning, slipper du å starte PowerPoint for å vise presentasjonen.
ENKELT: To knapper, Fn og F7, lar deg bestemme over hva som vises i prosjektoren.
Lagrer du PowerPoint-fila som PowerPoint-fremvisning, slipper du å starte PowerPoint
for å vise presentasjonen.

første alternativet (fremvisning) vil du komme rett inn i presentasjonen og opp i full skjerm med en gang.

Ved det andre alternativet (presentasjon) må du starte hele PowerPoint-programmet og så starte fremvisningen derfra. Dette er en tungvint omvei.

Litt tørrtrening uten publikum til stede, hjelper også når alvoret begynner.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 7/2013

Bli en superleser

Det er med tungt hjerte jeg skriver denne spalten. For det er få tips i verden som har gitt meg så mye ros som akkurat søkefunksjonen i Adobe Reader. Hvis alle kan det samme som meg, vil det bli lenger mellom godordene.

PDF har blitt et standardformat for dokumenter. Det er et delikat format hvor dokumentet beholder layout og bilder som om de skulle vært trykt.

Det mest brukte leseprogrammet for PDF-filer er Adobe Reader, men også mange nettlesere har innebygde pdf-leseprogram. De mangler ofte søkefunksjon. Den nyeste versjonen av Adobe Reader er XI. Den har en utmerket søkefunksjon. Den enkleste søkefunksjonen får du ved å velge «Filer» og så «Søk» eller bare Ctrl+F. Det dukker opp et lite søkefelt og en kan skrive inn søkeord.

Hvis du er interessert i å få mer inngående kjennskap til hva som skjedde på siste LO-kongress, finner du fram pdf-referatet. Det ligger på LOs nettsider. Last det ned til din egen PC og åpne det i Adobe Reader. Skal du finne ut hva leder i EL & IT Forbundet, Hans Felix, drev med på kongressen, skriver du inn Felix i søkefeltet. Da kan du hoppe fra sted til sted i teksten der Felix er nevnt. Du vil oppdage at Felix var ordstyrer på kongressen, ellers stort sett holdt seg til kraftpolitikk og statlig eierskap.

SUPERLESER: Med Felix i søkefeltet får du opp en liste over alle steder felix er nevnt i referatet fra LO-kongressen. Foto Knut Viggen
SUPERLESER: Med Felix i søkefeltet får du opp en liste over alle steder felix er nevnt i referatet fra LO-kongressen. Foto Knut Viggen

Hvis du velger «Avansert søk» med Ctrl+Shift+F åpner en helt ny verden seg. Med Felix i søkefeltet får du opp en liste over alle steder Felix er nevnt i referatet.

Rett over søkefeltet i «Avansert søk», får en to valg: enten søke «i det aktuelle dokumentet» eller søke i «Alle PDF dokumenter i». Hvis en velger søke i «Alle PDF dokumenter i» kan en velge en mappe eller for den saks skyld en hel harddisk å søke i.

Den som er over gjennomsnittet interessert i Felix, kan laste ned en årgang fra EL & IT Forbundets blad Nettverk. Legg utgavene i en egen mappe og velg «Avansert søk». Raskt vil du kunne avsløre at Nettverk i 2011 omtalte Felix 95 ganger, mens EØS ble omtalt 91 ganger. Dette gir deg også muligheten til å se hva Felix sa om EØS i 2011.

Hvis du er interessert i en spesiell sak i statsbudsjettet. Last ned, søk igjennom og finn ut hva regjeringa mener. I løpet av 20 minutter kan du uttale deg med tyngde om statsbudsjettet. Dine fagforeningskolleger som sitter og blar i papirutgaven vil nikke anerkjennende, og erklære deg som fagforeningas superleser.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 6/2013

PDFer og gaucostøvler

Bruk PDF-ene som notisblokk når du surfer på nettet.

En gang i forrige århundre hørte jeg en dataguru fortelle om framtida. Distribusjon av varer var over. Avisa fikk du gjennom en skriver på kjøkkenet, og skulle du ha et par gauchostøvler fra Argentina ble de levert på samme måten.

Jeg visste at mannen var opphengt i science fiction, og tok det for det. Men nå er elektronisk distribusjon av aviser blitt vår hverdag. Gauchostøvlene (hva er forresten det?) er et stykke lenger unna.

Standarden som gjør elektronisk avisdistribusjon mulig, er PDF (Portable Document Format). Rett nok skjer distribusjon av aviser på flere formater, men PDF-formatet har blitt den rådende standarden for trykksaker. På den måten kan du få bøker, regninger, stortingsmeldinger eller selvangivelsen levert på sekundet som om de var trykt.

Det eneste du trenger er en PC og et gratis leseprogram, for eksempel Adobe Reader. Noen nettlesere har innebygd PDF-lesere.

PDF-standarden er 20 år gammel. PDF er utviklet av programvareselskapet Adobe. Lenge var det bare mulig å produsere PDF-er med dyre Adobe-program. Men det er lenge siden. For eksempel er det mulig i den siste versjonen av tekstbehandlingsprogrammet Word, å lagre en fil som PDF.

Men det finnes en rekke programmer som gjør den jobben. Mitt yndlingsprogram heter Cute PDF. Det finnes i en gratis og en profesjonell versjon. Andre programmer virker på samme måte.

Slik går du fram:

  • Gå til cutepdf.com.
  • Trykk på Free Download.
  • Aksepter vilkårene for bruk.
  • Kryss vekk å installere ekstra programvare.
  • Installer.

Programmet installerer seg da som en skriver på PCen. Neste gang du skriver ut noe, vil et av skrivervalgene være Cute PDF. Skriver du ut med programmet, vil den neste dialogboksen være «Lagre som». Finn et navn og lagre dokumentet der du vil. Du har nå laget en PDF-fil.

PDF-standarden er under stadig utvikling, men en måte å utnytte PDF-formatet på er ved surfing på nettet. Hvis en leter etter noe på nett, kan en lett gå i surr. Det kan være vanskelig å finne tilbake der en var. Å bokmerke en side er en metode, en annen metode er å skrive ut nettsida som en PDF-fil.

Skal du kjøpe ny bil, lager du en dokumentmappe som heter «Ny bil». Etter hvert som du surfer deg fra bilbutikk til bilbutikk og fra merke til merke, skriver du ut det du trenger, ikke på papir, men som PDF. Etterpå er det lett å bla gjennom sidene, skrote alt som er for dyrt, og finne fram til drømmebilen.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 5/2013

Fri deg fra musa

Musa er god og ha, men mange har fått plager etter overdrevent bruk av pekeverktøyet.

En måte å unngå museplager, er å bruke snarveier. Både i pc- og Macverdenen er det mengder med snarveier eller kortkommandoer. I det daglige arbeidet er snarveier både raskere og mer presist å bruke, enn musepek.

Snarveiene består somusm regel av to samtidige tastetrykk. Holder du tastene Alt og F4 (Cmd og G på Mac) nede samtidig, vil du avslutte det programmet du jobber i. Crtl- (Cmd-) og Z-tastene er angre-tasten og gjør om den siste handlingen. Hvis du ønsker å bla gjennom forskjellige åpne sider og programmer,
bruker en Alt- (Cmd-) og Tab-tastene.

Noen funksjonstaster har ulik funksjon i ulike programmer. I en nettleser vil Ctrl+F åpne et søkefelt
som lar deg enkelt søke gjennom hele nettsida. I norsk word gjør de samme tastene at markert skrift blir uthevet.

Under er det en tabell over noen få snarveier. Selv om pc-verdenen og Mac-verdenen kan oppleves forskjellig, er det mye som er likt, når det gjelder snarveier. Snarveier finnes ofte i nedtrekksmenyene i programmene og i instruksjonsboka til programmet. Et søk på internett med stikkordet «snarveier» gir deg mange muligheter til å utforske snarveiverdenen.

PC Mac Funksjon
Alt + F4 Cmd + Q Lukker program
Alt + Tab Cmd + Tab Bla i åpne vinduer
Ctrl + A Cmd + A Merk alt
Ctrl + Alt + Delete Ctrl+ Alt + Esc For tvungen avslutning
Ctrl + C Cmd + C Kopier
Ctrl + F Cmd + F Søk (eller halvfet skrift)
Ctrl + F4 Cmd + W Lukker fil eller fane
Ctrl + N Cmd + N Nytt dokument
Ctrl + O Cmd + O Åpne (fil, dokument etc.)
Ctrl + P Cmd + P Skriv ut
Ctrl + S Cmd + S Lagre
Ctrl + X Cmd + X Klipp ut
Ctrl + Z Cmd + Z Angre
Ctrl +V Cmd + V Lim inn
F5 F5 Oppdatering av nettside/ mappe

 

Publisert i LO-Aktuelt nr. 4/2013

Bank-ID på mobilen

tt-illustrasjon2Lei av kodebrikker og datarot, bankID på mobil hjelper deg i hverdagen.
«Flittig flaske» kommer opp på mobilen min når jeg skal logge meg inn i nettbanken. Jeg svarer med min egen PIN-kode og så åpner hele nettbanken seg for meg. Det er et par år siden BankID på mobil ble lansert. Og der ikke nødvendig med en moderne smarttelefon å få det til.

Det er ikke mobilbank det er snakk om. Mobilbank innebærer at en utfører banktjenester i miniatyrformat på mobiltelefonen. BankID på mobil innebærer at en bruker mobiltelefonen i stedet for kodebrikker av ulike slag og varianter.

Når jeg skal logge meg på nettbanken, går jeg til bankens hjemmeside og trykker på innlogging. Da må jeg fylle ut mobilnummeret mitt og fødselsdatoen. Etter en kort stund dukker det opp to referanseord på PC-skjermen. I mitt tilfelle var det «flittig flaske». Straks etter dukker de samme ordene opp på telefonen. Jeg kvitterer med min personlige PIN-kode, og vips er jeg inne i nettbanken.

Den åpenbare fordelen er at så sant en har med seg mobilen og har tilgang til en PC på nettet vil du også ha tilgang til nettbanken din. Skal du på ferie kan du betale regninger hvorfra som helst.

Den andre er fordelen er litt mer komplisert. Du slipper Java. I år har Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) ved flere anledninger advart folk mot bruk av Java. Gjennom det lille programmeringsspråket Java kan kriminelle bryte seg inn i datamaskinen til både vanlige folk, bedrifter og myndigheter. Java finnes i de fleste pc-er fordi vanlig innlogging med til BankID benytter seg av Java.

Men med BankID for mobil slipper en dette problemet. BankID for mobil bruker ikke Java. Ingen Appleprodukter har åpnet for Java. Derfor har de også vært utestengt for vanlig BankID. Ved å bruke pålogging med BankID for mobil kan også alle Apple-brukere være med.

BankID for mobil er utviklet av Telenor, DNB og Skandiabanken. Det er derfor bruker derfra som først har kunnet ta i bruk denne løsningen. Men etter hvert har flere og flere sluttet seg til. Bruk av BankID for mobil forutsetter en liten endring i SIM-kortet. Derfor er det ikke alle mobiloperatører som har sluttet seg til dette.

Foreløpig gjelder dette Telenor og fire andre mobiloperatører. Fra 23. mai kan Tele2-kunder nyte godt av tjenesten. NetCom har lenge sagt de skal tilby slik BankID, men har ennå ikke fastsatt noen dato. Det kan henge sammen med at NetCom er svenskeid, og BankID for mobil er en norsk løsning.

Av bankene er det i nettbankene til DNB, Skandiabanken, Terra-banker og SpareBank1-bankene en kan logge seg inn med mobil BankID. I mai utvides tilbudet til 20 nye banker.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 3/2013

Skylagring

tt-illustrasjonenFor lett distré mennesker er drømmen å legge fra seg ting for så å kunne plukke det opp et annet sted. Mange har fått panikk når minnepinnen er borte – eller i gamle dager, disketten lå igjen hjemme.

Nå er dette problemet over. Et dokument kan legges på nettstedet Dropbox og finnes fram hvor som helst og når som helst. Dropbox er en av mange skylagringstjenester.

Prinsippet er at noen stiller plass til disposisjon på en harddisk med en nettadresse. Du kan så logge deg på med denne nettadressen fra hvor som helst. For at ikke filene dine skal ligge åpne for alle, er de beskyttet med brukernavn og passord.

Dropbox er den eldste og mest brukte nettlagringstjenesten. Ved å installere et lite program, en app, på din PC, vil Dropbox dukke opp som en naturlig del av mappestrukturen. Du vil ikke merke noen forskjell på om filen er lagret på den lokale harddisken eller på Dropbox på nettet.

Dropbox er en av mange. Microsoft har Skydrive, Google har Google Drive, Macbrukerne kan bruke ICloud. Den norske skylagringstjenesten Jotta gir deg ubegrenset lagringsplass for 48 kroner måneden. Mega på New Zealand gir deg 50 Gb gratis og sier de gir deg best beskyttelse. Box (som er noe annet enn Dropbox) gir deg 5 Gb. Like mye plass tilbyr Ubuntu One. Den amerikanske nettbokhandelen Amazon tilbyr skylagring. Det samme gjør Get og antivirusprogrammet Norton og mange flere.

Noen tilbyr skylagring først og fremst som en backuptjeneste, at filene er lagret et sikkert sted når harddisken tar kvelden eller PCen blir stjålet. Andre framhever skylagringstjenestene først og fremst som utvekslingstjeneste, at du kan få tak i filene dine når som helst og hvor som helst.

Det er kanskje unødvendig å si at skytjeneste også kan betjenes fra smarttelefoner og nettbrett. Med taktikk som en narkopusher gir alle deg litt gratis til å begynne med. Når du har blitt hekta og trenger mer plass, begynner kronene eller dollarene å rulle.

Publisert i LO-Aktuelt nr.2/2013

Kalendertid

Det nye året har kommet og med det skal det legges nye planer. Mange nøyer seg med en årskalender med trykk på begge sider. Men alle som har en pc med Office-installert sitter på et verktøy hvor en lett kan skreddersy en kalender, en av regnearket Excels hemmeligheter.

Slik gjør du: Start med et blankt regneark. Skriv 1.1 i en rute. Ofte er regnearket innstilt slik at det da automatisk blir gjort om til en dato, i dette tilfellet 1.januar. Når du da klikker på cellen med 1.januar vil du i det nederste høyre hjørnet se et sort kvadrat, en firkant.

Sett pekeren over firkanten slik at pekeren skifter til et sort kryss.

tt-tilustrasjon 3

Hold venstre museknapp nede og dra nedover. I et lite vindu vil da nye datoer vises. Når du slipper knappen, vil rutene nedover være fylt med datoer. Du har lagd en kalender.

I år er 1. januar på en tirsdag.

tt-tilustrasjon 2

Hvis du vil ha med ukedager i kalenderen, skriver du tirsdag ut for 1. januar.

Det kan være at du trenger å sette inn en kolonne til venstre for datoen. Da merker du kolonnen, høyreklikker og velger «sett inn».

Skriv «tirsdag» til venstre for 1. januar. Gjør det samme som når du lagde kalenderen. Marker cellen, flytt peker over den sorte firkanten, hold venstre musknapp nede og dra nedover. Du vil da se at ukedagene kommer i riktig rekkefølge.

6. januar er søndag. Hvis du vil at søndag skal være en rød dag, markerer du «søndag» og «6.januar» og velger fra menyen for skrifttype den røde bokstavfargen. Hvis du nå drar i den svarte firkanten, vil du oppdage at enten alle eller hver 6. oppføring vil bli rød. Det blir feil for det er sju dager i uka. Da må du skrive inn mandag 7.1. i ruta under søndag 6.1.

Når du da markerer alle datoen og griper fatt i den lille firkanten, vil du få en perfekt kalender med ukedager og datoer tilpasset. Regnearket tar høyde for at det er ulik lengde på månedene og til og med skuddår.

Hvis kalenderen skal brukes til å sette opp en vaktliste kan en legge inn navnene i en ekstrakollonne og bruk det samme klikk og dra trikset. Det er også mulig å legge inn ekstra fargekoder for de ulike personene, og slik lage en oversiktlig vaktliste.

Men de bevegelige helligdagene er ikke med på kalenderen i regnearket så den må en legge inn manuelt etterpå. Da er det kjekt å ha en årskalender med trykk på begge sider.

I vår teknologiske hverdag er det mange små og store hinder som en tillitsvalgt må over. LO-Aktuelt starter nå en spalte som skal være til hjelp i hverdagen. Vi tar gjerne i mot forslag til temaer.

tt-tilustrasjon kopi

Fra LO-Aktuelt nr. 1/2013