Død over kopiene

rot
Illustrasjon Colourbox.com

En harddisk kan ofte se ut som en gammel loftsbod hvor alt for mye gammelt skrot samles. En start på opprydningen kan være å fjerne kopier.

For oss som tilhører samlerne gjør det alltid litt vondt å slette filer. I det vi skal trykke på «Delete»- knappen kommer alltid tvilen til oss, er ikke det noe vi kan komme til å få bruk for? Denne tvilen fører til at en etter hvert kommer til å fylle opp harddisker med flere kopier av identiske filer. En kan til og med oppleve at selv om en har mannet seg opp og slettet en kopi av et bilde, så dukker det opp en ny kopi av det samme bildet et annet sted.

Det er hverken sunt for oversikten eller plassen på harddisken.

Det finnes flere programmer som dupeGuru, DuplicateCleaner og Easy Duplicate Finder som kan hjelpe deg med å finne fram til like kopier, duplikater. Et annet gratisprogram heter CloneSpy, det virker bare på Windows-maskiner.

Ved hjelp av dem kan du ikke bare spore opp like filer, men også filer som er nesten like. De kan enten sorteres ut i et eget dokumentregister eller du kan få en liste over like filer. Noen av programmene sporer også opp identiske dokumentregistre.

For å få tak i disse programmene skriver en programnavnet i søkefeltet i Google. Søkeresultatet viser deg veien til et nettsted for nedlasting. Når programmet er lastet ned og installert, kan en starte duplikatjakten. Er du usikker på hvordan du skal installere programmet snakk med en datter, kollega eller IT-ansvarlig på jobben, som kan hjelpe deg i gang.

Publisert i LO-Aktuelt nr.  14/2015

Internett for nostalgikere

loaktuelt-20150415_007_00_00-63
NOSTALGI: En gang lagret Nasjonalbiblioteket norske publikasjoner i slike magasiner. Nå blir digital informasjon slettet for alltid mens vi venter på ny pliktavleveringslov. ARKIVFOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD

Gamle nettsider forsvinner som dugg for sola, men de kan finnes igjen.

Som en elv flyter internett gjennom livene våre. Den greske filosofen Heraklit beskrev livet slik: «Man stiger aldri ned i samme elv to ganger». Intet er så foranderlig som internett. Selv om en finner igjen gamle saker med søkemotorer, så oppdager en at nettsteder er lagt ned, layouten er forandret, eller noen har slettet sidene for å spare plass.

Nasjonalbiblioteket har lenge tatt imot alt som har blitt trykt. De har også siden 2003 lastet ned hele no-domenet, men til slutt sa Datatilsynet nei. Nå laster Nasjonalbiblioteket ned bare ett tusen sider i året. Resten blir slettet mens vi venter på en ny pliktavleveringslov.

Regjeringen sendte i slutten av 2012 ut et nytt forslag på høring. Ifølge Kulturdepartementet vil det snart komme et lovforslag son skal regulere dette. Da vil det bli avgjort hvordan Nasjonalbiblioteket kan høste av nettet og hvordan gamle nettsider kan distribueres.

Men hvis du er fylt av internettnostalgi, finnes det et alternativ: «The wayback machine» (http://archive. org/web/). Dette er et amerikansk arkiv. De påstår at de har tatt vare på 456 milliarder internettsider. Her kan en finne gamle internettsider, hvis en er heldig.

Et søk på «LO-Aktuelt» gir deg til sammen 69 oppslag fra 2001 fram til i dag. Den første siden inneholder blant annet en sak om at EL & IT Forbundet har fått ny leder. «Med 45 stemmers overvekt ble Hans Felix i dag valgt til ny leder av EL & IT Forbundet», heter det. Ved landsmøtet i mars i år gikk han av etter 14 års tjeneste.

Vg.no har for eksempel en mye tettere dekning enn lo-aktuelt.no, nesten hver dag. Å lese VGs forside fra 23. juli 2011 er rystende.

The Wayback Machine inneholder langt flere huller enn mat, men kan gi en nostalgisk gjenkjenning, mens vi venter på at lovverket i Norge kommer på plass.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 7/2015

Sommerferiebildene

For å få skikkelig glede av feriebildene, er det viktig å få dem ordentlig arkivert.

«En sommer er over, men minnene om den består», sang Kirsti Sparboe i en skikkelig schlager sommeren 1972. Nok en sommer er over, og mange har digitale minner de vil skal bestå. Kameraer, telefoner og minnebrikker er fylt til randen av godt vær, lune kvelder, hyggelige venner og turistattraksjoner.
ttt

En aktiv sommerferiefotograf har fort 1000 bilder å holde styr på. Hvordan holde oversikten? Det finnes flere programmer som hjelper deg med det. I appleverden er Iphoto et godt alternativ. Det leveres sammen med nye Macer, hvis det ikke er installert, kan det lastes ned.

I pc-verdenen må du enten bruke det innebygde filbehandlingssystemet eller laste ned et bildearkiv-program som for eksempel Picasa. Picasa er et program som tilbys gratis fra Google.

Det tilbys også i Mac-utgave.

Når du har koblet telefonen, kameraet eller kortleseren til pc-en, åpner du Picasa. Da vil bildene i kameraet dukke opp som små miniatyrer. Det høyre vinduet viser en stor versjon av bildene. Du får flere valg, blant annet til å legge bildene i mapper etter datoen det ble tatt. Det er mulig å luke ut de bildene du ikke ønsker å arkivere.

Når importen er gjennomført, er det mulig å gå til biblioteket. Her finner du alle bildene på PCen. Her kan en slette bilder og gi bildene nytt navn.

I tillegg er det mulig å redigere bildene (beskjære, rette opp kontrasten eller feil belysning).

Kunsten med å beholde oversikten over bildene er gode navn, informativ mappestruktur og ikke minst kunne slette. Med så å si ubegrenset lagringskapasitet kan det være trist å si farvel til gode bilder. Begynn med å slette de som er uskarpe. Uskarpe bilder er det lite å gjøre noe med.

Picasa inneholder i tillegg til vanlige redigeringsmuligheter, også en funksjon med ansiktsgjenkjenning og en rekke andre gøyale funksjoner.

De er det mulig å leke seg med når bildene først er ordentlig arkivert.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 12/2014

Usikker skylagring

Vi har ved flerre anledninger skrevet om hvor praktisk det er med lagring av data i skya. Dropbox og SkyDrive er fine tjenester som kan la deg jobbe med sakene dine fra hvor det skal være bare du har nettilgang. Men en undersøkelse som Forbrukerrådet har gjennomført viser at skya er langt fra skyfri.

ttt

I slutten av januar publiserte rådet en undersøkelse av sju av de mest populære skytjenestene. De har sett nærmere på Dropbox, SkyDrive*, iCloud, Google Drive, Jottacloud, Spideroak og Sugar Sync. Forbrukerrådet har gjennomgått vilkårene og sett på tre forhold: Hvem som eier dataene og hvor sikre de er, endring av vilkår og sletting av vilkår og tilslutt, personvern.

Avslutter kontoen

Alle tjenester lar deg forbli eier til dataene som du laster opp, men ingen gir deg garantier mot datatap. SkyDrive og Google Drive som er eid av datagigantene Microsoft og Google, vil har rett til å bruke data ene du laster opp i andre tjenester de tilbyr.

De aller fleste skylagringstjenester kan avslutte kontoen din uten grunn. Det er bare norske JottaCloud og amerikanske Spideroak som må ha en saklig grunn for å avslutte en konto. De aller fleste tjenestene har plikt til å varsle om endringer i vilkårene. Det er litt varierende når de varsler. Unntaket er ICloud som er drevet av Apple. De kan endre abonnementsvilkårene uten å varsle.

Myndighetene får utlevert data fra SkyDrive, iCloud, Jottacloud og SugarSync uten at du varsles, hvis myndighetene krever det. Bare Dropbox og SugarSync lover å varsle deg.

Filene dine er private, men SkyDrive, iCloud og Google Drive tar seg retten til se på innholdet.

Det finnes mange flere lagringstjenester enn de sju Forbrukerrådet har sett på. På amerikansk Wikipedia er det ramset 27, i tillegg kommer Jottacloud.

* Har skiftet navn til OneDrive, men vilkårene er de samme.

Publisert i LO-Aktuelt  nr. 4/2014

Leve bokhylla.no

«Alt du søker finner du i bøker» eller i den digitale bokhylla.

De aller fleste mennesker har en bokhylle. Noen har et nært forhold til sine egne bøker, andre er skjødesløse og sørger ikke alltid for at bøkene kommer dit de skal tilbringe resten av sitt liv. Men det finnes et alternativ. Staten rydder for deg.

Nasjonalbiblioteket har ryddet i sine magasiner og opprettet en enorm bokhylle. I skrivende stund inneholder den 139 296 bøker, om fem år skal 250 000 bøker fylle opp bokhylla.no.

Bokhylla.no er en digital bokhylle. Det er ikke alltid det passer å stikke på biblioteket å låne eller for den saks skyld kjøpe en bok. Da er det velkomment å ha bokhylla.no, bare noen tastetrykk unna som det så bråkjekt heter.

De fleste bøkene er til å lese i en nettleser som Nasjonalbiblioteket har rigget til for formålet. Da trenger du antagelig nettilkobling for å få lest dem. For de fleste bøkene gjelder at du trenger en norsk nettilkobling (norsk IP-adresse). Er du interessert i å finne førsteutgaven av «Tillitsmannen» av Einar Gerhardsen fra 1930, så finnes den der eller for den saks skyld 7.utgaven fra 1977. Ønsker du deg et gjensyn med Frøken detektiv eller Hardy-guttene, er de der. Henrik Ibsen, Jan Guillou og Donald Duck står rygg mot rygg.bøker

Men du får ikke ta dem med. Når du åpner boka, får du en ganske streng beskjed: «Du åpner nå ei bok i bokhylla. no. Ved å klikke på «OK» under samtykker du i at denne boka bare kan brukes gjennom tjenesten bokhylla.no. Boka kan ikke i noen form eller sammenheng lastes ned til egen maskin, kopieres eller gjenbrukes uten uttrykkelig samtykke fra den enkelte rettighetshaveren.»

Men 18 436 bøker er produsert som PDF-filer. De er du fri til å laste ned enten til egen PC eller nettbrett. Gamle NOUer og stortingsdokumenter finnes også i bokhylla, også eldre dokumenter enn de som finnes på regjeringas og Stortingets egne nettsider. Og det kan være på sin plass å gjenta: «Alt du søker finner du i bøker.»

Publisert i LO-Aktuelt nr. 19/2013

Dette burde jeg ha lest

Slik ser MarkForLater ut
Slik ser MarkForLater ut

Hvem har ikke vært innom en interessant nettside, men ikke hatt tid til å lese den der og da?

Problemstillingen er ikke ny. I alle nettlesere er det en bokmerke-funksjon hvor du kan samle dine yndlingssider. Men bokmerker blir fort en stor opphoping av tilfeldige pekere. Nyere nettlesere har derfor gjemt bort bokmerkefunksjonen.

Men det finnes noen verktøy som kan hjelpe med problemet «dette burde jeg ha lest», verktøy som hjelper deg med å ta vare på sider for å komme tilbake til dem seinere.

En løsning er «Pocket». Det er en avansert bokmerke-funksjon som installeres i nettleseren din.

Når du har funnet en nettside av interesse, høyreklikker du på musa, velger «Save to Pocket», og siden, eller rettere sagt nettadressen, blir lagret i din konto. For å finne tilbake til den uleste nettsiden logger du deg inn på din konto i Pocket, og finner siden i ditt arkiv.

Pocket fungerer i de este nettlesere, men ikke med Internet Explorer.

På nettstedet getpocket.com oppretter du en konto. Det som trengs er en e-postadresse, et brukernavn og et passord.

For at Pocket skal fungere i den enkelte nettleser, må du installere et utvidelsesprogram (extension). Hvis du ikke har gjort det før, kan det være lurt å spørre om hjelp. Utvidelsesprogrammet finner du enten i den enkelte nettleser eller på getpocket.com.

Når utvidelsesprogrammet er installert, vil det vise seg et Pocketikon oppe til høyre i nettleseren. Via dette ikonet vil du få tilgang til uleste artikler.

Pocket har også en egen app som kan lastes ned til mobilen eller nettbrettet. Da kan du lese de uleste nettsidene også på disse enhetene.

Pocket er bare ett av ere program som kan hjelpe til med å løse problemet med uleste nettsider. Andre løsninger er Read Later Fast og MarkForLater. Også programmet OneNote, som er en del av Office-pakka til Microsoft, og Evernote har funksjoner for å ta vare på internettsider.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 12/2013

Skylagring

tt-illustrasjonenFor lett distré mennesker er drømmen å legge fra seg ting for så å kunne plukke det opp et annet sted. Mange har fått panikk når minnepinnen er borte – eller i gamle dager, disketten lå igjen hjemme.

Nå er dette problemet over. Et dokument kan legges på nettstedet Dropbox og finnes fram hvor som helst og når som helst. Dropbox er en av mange skylagringstjenester.

Prinsippet er at noen stiller plass til disposisjon på en harddisk med en nettadresse. Du kan så logge deg på med denne nettadressen fra hvor som helst. For at ikke filene dine skal ligge åpne for alle, er de beskyttet med brukernavn og passord.

Dropbox er den eldste og mest brukte nettlagringstjenesten. Ved å installere et lite program, en app, på din PC, vil Dropbox dukke opp som en naturlig del av mappestrukturen. Du vil ikke merke noen forskjell på om filen er lagret på den lokale harddisken eller på Dropbox på nettet.

Dropbox er en av mange. Microsoft har Skydrive, Google har Google Drive, Macbrukerne kan bruke ICloud. Den norske skylagringstjenesten Jotta gir deg ubegrenset lagringsplass for 48 kroner måneden. Mega på New Zealand gir deg 50 Gb gratis og sier de gir deg best beskyttelse. Box (som er noe annet enn Dropbox) gir deg 5 Gb. Like mye plass tilbyr Ubuntu One. Den amerikanske nettbokhandelen Amazon tilbyr skylagring. Det samme gjør Get og antivirusprogrammet Norton og mange flere.

Noen tilbyr skylagring først og fremst som en backuptjeneste, at filene er lagret et sikkert sted når harddisken tar kvelden eller PCen blir stjålet. Andre framhever skylagringstjenestene først og fremst som utvekslingstjeneste, at du kan få tak i filene dine når som helst og hvor som helst.

Det er kanskje unødvendig å si at skytjeneste også kan betjenes fra smarttelefoner og nettbrett. Med taktikk som en narkopusher gir alle deg litt gratis til å begynne med. Når du har blitt hekta og trenger mer plass, begynner kronene eller dollarene å rulle.

Publisert i LO-Aktuelt nr.2/2013