Pinne-PC

PCer finnes i alle størrelser. En variant er pinne-PC. En pinne-pc er rundt 10 centimeter lang. I den ene enden er det en USB-kontakt, i den andre enden en HDMI-kontakt. Via HDMI-kontakten kobler en pinne-PCen til TV-en, og via USB-kontakten kan en koble til mus og tastatur. Så vips kan en bruke TV-skjermen som PC-skjerm. Via pinne-PCen kan en da strømme alle slags strømme-tjenester som Netflix og NRK. Fortsett å lese «Pinne-PC»

Løser wifi-problemer

Det engelske ordet  «repeat» betyr egentlig bare «gjenta». Det er da heller ikke noe annet en repeater gjør, enn å gjenta signalet.

Et trådløst hjemmenettverk har blitt så dagligdags at når du kommer hjem til folk, spør en ikke om de har nettverk, men hva passordet er. Men av og til kan det være vanskelig å nå ut i alle kriker og kroker med skikkelig dekning. Spesielt de som bor over flere etasjer med betong i etasjeskillet, kan oppleve at signalene blir svake, at det ikke er mulig å strømme Netflix på gutterommet hvis ruteren står i kjelleren. (For en skandale!)

wifi

Da er det kjekt med en repeater. En repeater fanger opp wifi-signalene, forsterker dem og sender dem videre ut. Hvis den trådløse ruteren er plassert i kjelleren, kan en repeater på toppen av trappa i andre etasje løse alle nettverksproblemer. De enkleste repeaterne er bare å plugge inn i en stikkontakt, trykke på en knapp og så vips har du utvidet det trådløse nettet. De har selvfølgelig også mange muligheter for individuelle innstillinger. Men det enkleste er ofte det beste.

Prisen er heller ikke til å gråte over. De billigste koster mellom 200 og 300 kroner. De finnes selvfølgelig i alle prisnivåer. Vi kan ikke gå god for kvaliteten på de billigste. En forskjell på de billigste og de dyreste er hastigheten. De billigste kan slite med de nyeste standardene og de største hastighetene.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 1/2015

Mykje lys og lite varme

LED-lys har gitt nytt lys i mange situasjoner. Storpolitikk har vært en viktig pådriver.

Mange kompenserer den mørke tida på året med å bruke masse lys. Desember er vel den tid av året hvor vi bruker mest stearinlys, men også mest elektriske lys.

EU er storimportør av energi. Det gjør dem strategisk utsatt. Når Putin kutter gasstilførselen eller «Den arabiske våren» gir ustabile gassleveranser, skjelver de i EUs generaldirektorat for energi. EUs strategiske posisjonen har gjort unionen til en viktig pådriver for energisparing.

Lysdioder

LED
Illustrasjon: Torgny Hasås

Et resultat av dette er at LED-pærer har blitt dagligdags. Fra 1. september 2012 ble det forbudt å selge tradisjonelle glødelamper. Det hadde EU bestemt. De vil minske avhengigheten av labile energileverandører.

LED er en engelsk forkorting for Light Emitting Diode. Det norske navnet er lysdiode. Prinsippet er at en fører strøm gjennom en halvleder som avgir lys. Men i motsetning til en glødelampe avgir LED nesten ikke varme. Etter hvert har LED-pærer er blitt totalt dominerende.

Blant annet på grunn av EUs glødelampeforbud har produsentene forsket mye på LED. Det har gitt oss led-lamper med sterkere lys og som kan dimmes. En viktig fordel med LED er levetiden. En ledpære varer gjerne 50 000 timer mot en gammeldags glødelampe som kan lyse i 2500 timer.

Smartlyspærer

Årets julegave for de som har alt, er smartlyspærer. Philips har lansert Hue. Et annet merke er Lifx. Et tredje er Lumne. Smartlyspærer er LED-lamper hvor en ikke bare kan styre lysstyrken, men også fargen på lyset. Hvis en har lyst på en blå aften stilles lyspærene inn på blått lys.

Lyset styres med en app på mobilen, enten via det trådløse nettet eller blåtann. Smartpærer er dyr moro. En slik pære koster fra 300 kroner og oppover, men det koster fort en tradisjonell dimmer også.

En fordel med LED-pærer er at de er tolerante overfor spenningsvariasjoner. De er konstruert for spenninger mellom 100 volt og 240 volt. Derfor er det liten fare med å kjøpe smartlyspærer fra en nettbutikk i USA. Der er spenningen 110 volt, mens i Europa er spenningen 230 volt.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 20/2014

Tingenes internett

Snart kan du styre alt fra mobilen

— Hva skal du med det?

Det er ikke første gang jeg har fått det spørsmålet etter at jeg har kommet hjem med en pakke. Som regel har det vært mulig å forklare.

Pakken var bestilt fra Kina og overlevert til meg på jobben. Den inneholdt en stikkontakt som kan styres fra mobilen.

Tussmørke

Stikkontakten ligner mest på et av de gamle tidsurene som kom på 80-tallet og som gjorde at du ble sittende i tussmørke til automatikken slo på lyset. Denne kan gjøre akkurat det samme, men også fl ere andre morsomme ting.

Ved hjelp av en app på mobilen kan du styre stikkontakten. Stikkontakten kobler seg til det trådløse nettet hjemme, og du kan sitte på jobben og blunke med lyset i stua eller programmere den til å slå av lyset på julaften, hvis du vil.

Min kinesiske stikkontakt er bare begynnelsen på det som kalles «tingenes internett». Flere og flere gjenstander kan etter hvert kobles til nettet. Hvis gjenstanden er utstyrt med en føler, kan føleren rapportere tilbake. Hvis den også har en eller annen bryterfunksjon, kan en prosess startes gjerne ved hjelp av en app påtannbørste mobilen.

I drivhuset

Er du så heldig å ha et  drivhus, kan du ved hjelp av fuktighetsfølere i jorda og et termometer (temperaturføler) få rapport om tomatplantene dine trives eller tørker i hjel. Hvis du har et vanningssystem, er det ikke vanskelig å styre krana ved hjelp av en app på telefonen. Med et webkamera i drivhuset kan du med egne øyne se om plantene har det bra. Flere og fl ere gjenstander vil komme med innebygde «følere» og «brytere».

Elektronisk tannbørste

Det er ikke teknologisk umulig å lage en tannbørste som sender melding til telefonen din om at den ikke har vært i bruk mellom klokka seks og ni i dag. For hjemmesykepleien kan det være til hjelp å vite om en beboer har vært på badet og stelt seg eller ikke.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 17/2014

Trådløs ladning

Å lade telefonen uten ledning hø- res ut som en drøm, og er faktisk mulig. Trådløs ladning er utviklet både for mobiler og for håndverktøy. Men selv om ladningen skjer trådløst blir du fortsatt avhengig av en ladeenhet for å få strøm inn i mobiltelefonen. Og trådløst betyr at du kan lade mobiltelefonen din på en avstand mellom 5 og 40 millimeter.

Prinsippet for trådløs ladning er gammelt. I ladeenheten som er koblet til strømnettet er det montert en spole. Når en sender strøm gjennom spolen, oppstår det et elektromagnetisk felt. Når det også er en spole i mobiltelefonen, vil spolen der «plukke opp» strøm fra det elektromagnetiske felt og generere strøm i mobilen.

Dette prinsippet er grunnlaget for all produksjon av elektrisk kraft, alle elektromotorer og alle slags transformatorer. I mobilen vil vekselstrømmen likerettes og transformeres ned til en passe spenning.

tttDet er mulig å ha en ladeplate hvor en legger fra seg mobilen, og mobilens batteri fylles med strøm. På en slik ladeplate skal alt som har slik teknologi innebygd, kunne lades, ikke bare mobiler.

Ifølge Teknisk Ukeblad har Nokia vært fremst med denne teknologien. De har telefoner med innebygd ladeteknologi, men det finnes deksler til Samsung Galaxy og Iphone også.

Naturlig nok er det kamp om hvilken standard som skal gjelde. De fleste mobilprodusentene har havnet på Qi-teknologien. Qi uttales «Chi» og er et kinesiske filosofisk begrep for energi eller kraft. Bosch har utviklet en hel serie med håndverktøy hvor du setter fra deg drillen på en ladeplate når du ikke bruker det, og den er alltid ladet når du trenger den.

Det finnes også systemer for trådløs lading av el-biler.

Generelt sett tar trådløs lading litt lenger tid enn konvensjonell lading.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 11/2014

Cash er ute, bruk kortleser

Mange fagforeninger har en liten kontantomsetning. Det kan være salg av t-skjorter eller capser, kaffe og brus eller egenandeler på arrangementer. Etter hvert som lommebøkene har blitt tømt for kontanter og fylt med kort, har det blitt vanskeligere og vanskeligere å forlange kontant betaling.

Det kan oppleves som tungvint å be om betaling via bank, og kontanter har alltid vært en kilde til problemer.ttt

Mange foreninger har sjekket opp hva en betalingsterminal koster. Nets, selskapet som før het Bankenes betalingssentral og styrer landets kortbetaling, selger og leier ut terminaler. De selger betalingsterminaler for mellom fem og sju tusen kroner pluss merverdiavgift. Hvis kontantomsetningen i året er på under ti tusen kroner, kan en bare glemme å gå over i den kontantløse tida.

Eller…?

Det finnes en billigløsning som heter iZettle. For godt under tusen kroner er det mulig å etablere en betalingsløsning med kort.

IZettle er en liten kortleser som via Bluetooth- (blåtann-)teknologi kan koble seg opp mot din smarttelefon eller nettbrett. Ved hjelp av en app kan du styre hele butikken.

etalingen overføres fra bankkortet, via kortleseren til nettbrettet, videre til din konto hos iZettle og til slutt til din bankkonto. Det som trengs er at nettbrettet er koblet til internett, enten via et trådløst nett eller via telefonnettet, og at iZettle finner deg kredittverdig.

Din iZettle-konto er også tilgjengelig via en vanlig pc. Her kan du legge inn en prisliste med bilder av produktene og gi hver enkelt medarbeider sin egen konto slik at det er mulig å holde oversikten over den enkeltes salg. Det er også mulig å sende kvitteringer til kundens e-postkonto.

I tillegg til prisen for kortleseren, tar i Zettle et gebyr på mellom 1 og 3 prosent for jobben.

iZettle er et svensk firma, og det er mulig å bruke flere typer kredittkort i terminalen.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 8/2015
 

Mobil lader som mobillader

Mobilladere har blitt en uunnværlig gjenstand for de fleste av oss. Den største ulempen med disse laderne er at de slett ikke er mobile. De er avhengige av en stikkontakt og strømnettet.

Men det finnes hjelp for dette.

De kalles av og til nødladere eller for de som fortrekker engelsk, powerpack. Nødladere kan selvfølgelig brukes til å lade selv om man ikke er i nød.

I virkeligheten er en nødlader bare et oppladbart batteri med en eller flere USB-porter som en kan koble en utladet mobil til. Nødladere finnes i alle prisklasser. Prisen avhenger stort sett av hvor stor ladekapasitet laderen har. Høyere pris, større kapasitet.

Nødladerne med størst kapasitet har rundt 10 000 mAh. mAh? Ja, mAh eller Ah er standard måleenhet for batterikapasitet. På norsk uttales mAh, milliampértimer eller bare ampértimer. Forstavelsen milli betyr en tusendel (jfr. meter og millimeter). Nødladeren med 10 000 mAh kunne like gjerne hatt betegnelsen 10 Ah. Til sammenligning er et bilbatteri ofte på 100 Ah. ttt

En vanlig smarttelefon trenger mellom 1200 og 1600 mAh for å bli fulladet. Med en 10 000 mAh-nødlader skal du da i prinsippet kunne lade en slik telefon seks ganger.

Tore Lervik i batteributikken Altitec opplyser at det ikke alltid er samsvar mellom det som står stemplet på powerpacken, og virkeligheten. Det er vanskelig for en vanlig kunde å kontrollere dette før du har brukt den en tid.

En nødlader kan brukes til å lade alt som kan lades gjennom en USB-port (se LO-Aktuelt nr. 5/2014). Det betyr at de fleste nettbrett og en del kameraer kan få ny energi gjennom en nødlader. De aller største nødladerne har så stor kapasitet at de har nok strøm til å starte en bil med flatt batteri. Men en slik pakke veier over én kilo.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 6/2014