Hyttenett

hytteNett på hytta er viktigere enn strøm, vann og dass

– Jeg kan godt ha utedass, parafinlamper og hente vann i brønnen på hytta, bare jeg kommer meg på internett, har jeg hørt meg selv si.

Med dagens mobiltelefoner er det enkelt alltid å være på nettet. Selv om en har med seg en PC eller Mac, er det forholdsvis enkelt å komme på nettet bare en har en smarttelefon. Via «innstillinger» på telefonen kan mobilen lage et trådløst nett som mange kan koble seg på.

Egne rutere

Men av og til trenger en mobilen til å ringe. Da kan det være litt ukomfortabelt å ringe med en mobil som andre er koblet på.

Både Netcom og Telenor tilbyr også mobilt trådløst nett via egne rutere. Begge har rutere som egner seg best for stasjonær bruk, og minirutere som lett går i en jakkelomme. De er enkle å bruke bare en husker passordet.

Den tredje leverandøren av mobilt bredbånd er Ice. De har en egen teknologi som benytter seg av frekvenser som tidligere ble brukt til mobiltelefonen. Gjennom LO Favør får LO-medlemmer billigere abonnement på Ice. Ice har en bra dekning. Problemet med Ice er at den er sårbar for trafikk. Så lenge du er alene på nettet har du bra hastigheten, men så fort flere kobler seg på, synker hastigheten raskt.

Uansett er ikke mobilt bredbånd særlig egnet til TV-titting.

Uteruter

Netcom og Telenor bruker 4G-nettet. Deres nett har dårligere rekkevidde, basestasjonene må stå tettere for å få samme dekning.

Alle tre leverer rutere som lager en egen trådløs sone. Men hvis signalet inn er svakt, kan det bli problemer med hastigheten. En løsning kan være å sette ruteren ute. Ute er det naturligvis bedre dekning enn inne, og det trådløse nettverket har ingen problemer med å trenge igjennom en hyttevegg.

En må bare huske å ta inn ruteren når en reiser fra hytta.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 4/2015

Løser wifi-problemer

Det engelske ordet  «repeat» betyr egentlig bare «gjenta». Det er da heller ikke noe annet en repeater gjør, enn å gjenta signalet.

Et trådløst hjemmenettverk har blitt så dagligdags at når du kommer hjem til folk, spør en ikke om de har nettverk, men hva passordet er. Men av og til kan det være vanskelig å nå ut i alle kriker og kroker med skikkelig dekning. Spesielt de som bor over flere etasjer med betong i etasjeskillet, kan oppleve at signalene blir svake, at det ikke er mulig å strømme Netflix på gutterommet hvis ruteren står i kjelleren. (For en skandale!)

wifi

Da er det kjekt med en repeater. En repeater fanger opp wifi-signalene, forsterker dem og sender dem videre ut. Hvis den trådløse ruteren er plassert i kjelleren, kan en repeater på toppen av trappa i andre etasje løse alle nettverksproblemer. De enkleste repeaterne er bare å plugge inn i en stikkontakt, trykke på en knapp og så vips har du utvidet det trådløse nettet. De har selvfølgelig også mange muligheter for individuelle innstillinger. Men det enkleste er ofte det beste.

Prisen er heller ikke til å gråte over. De billigste koster mellom 200 og 300 kroner. De finnes selvfølgelig i alle prisnivåer. Vi kan ikke gå god for kvaliteten på de billigste. En forskjell på de billigste og de dyreste er hastigheten. De billigste kan slite med de nyeste standardene og de største hastighetene.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 1/2015

Får du den farten du betaler for på nettet?

Får du det du betaler for? Når bredbåndsselskapene tilbyr nettilkobling er det hastigheten du betaler for. Det bli kalt for hastigheten, men i virkeligheten betaler du for den mengden data du kan overføre.

Leverandører har gjerne flere ulike abonnement som blir 100 kroner dyrere per måned når hastigheten økes med 10 Mb/sek. 1 Mb/sek betyr å overføre en million bit per sekund. Bit er den minste enheten for digital informasjon.

I Norge er definisjonen av bredbånd 2 Mb/sek. Det er vanlig at husstander i sentrale strøk har 20 Mb/sek.

Men en ting er hva bredbåndsselskapene lover, en annen ting er om de leverer. For noen år siden ble bredbåndsbransjen beskyldt for å jukse ved å oppgi toppfarten på produktet og ikke det de pleide å levere til kundene. Forbrukerrådet og Post- og teletilsynet reagerte på dette.

Det ble behov for kundene å kunne sjekke at de får det de betaler for. Post- og teletilsynet startet opp nettstedet: nettfart.no
. Her kan brukerne teste hastigheten på linja si. Trykk på knappen «Start testen» og det blir gjennomført en test som måler både hvor fort du kan laste opp og laste ned data og svartida. Til sammen gir dette et bilde av netthastigheten.

Det finnes flere slike «speedometere». Uninett, universitets speednettleverandør, har en tjeneste (http:// oslo-mp.uio.no:7123) som også kartlegger flaskehalser i din nettforbindelse. Med tjenesten www. speedtest.net kan du velge selv hvilket punkt i nettet du måler mot. De aller fleste nettleverandører har også en mulighet for å måle netthastigheten. For å få et riktig resultat er det viktig at målingen ikke blir forstyrret, at det ikke er annen aktivitet på linja. Derfor må en være sikker på at det bare er én maskin som er koblet på, andre programmer må slås av. Og for sikkerhets skyld, test flere ganger.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 14/2013