Min datter bruker Kahoot…

…men hun har ikke blitt avhengig.

Det hadde sånn sett heller ikke vært så farlig. Kahoot! er et quiz-spill som datteren min, som er ungdomsskolelærer, bruker i undervisningen. Hun bruker det spesielt til repetisjon før prøver. Spørsmålene kommer opp på en storskjerm i klasserommet, og elevene svarer ved hjelp av sin mobil eller pc. Før spillet begynner har de lastet ned Kahoot-appen til mobilen.

Fortsett å lese «Min datter bruker Kahoot…»

Jan-Tore Sanner hjelper deg

Nettstedet digidel.no gir hjelp til digital opplæring.

Kommunal- og ikke minst moderniseringsdepartementet har tatt loaktuelt-20151202_020_00_00 (1)initiativet til et program for økt digital deltakelse, Digidel 2017. Og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner kastet glans over lanseringen. Nettsiden digidel.no er etablert som en kunnskapsbank for dem som driver kurs og opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter. Her finnes powerpointpresentasjoner og manus i mange grunnleggende digitale ferdigheter. Fortsett å lese «Jan-Tore Sanner hjelper deg»

Lekkert webdesign, lær WordPress

WordPress er en forholdsvis enkel og billig vei til gode nettsider. 

worpress

Det finnes mange måter å bruke penger på, en av dem er å bruke datakonsulenter for å lage dine internettsider. Et alternativ er å gjøre det selv, og da er WordPress et godt og billig alternativ som også de profesjonelle bruker.

Fortsett å lese «Lekkert webdesign, lær WordPress»

Død over kopiene

rot
Illustrasjon Colourbox.com

En harddisk kan ofte se ut som en gammel loftsbod hvor alt for mye gammelt skrot samles. En start på opprydningen kan være å fjerne kopier.

For oss som tilhører samlerne gjør det alltid litt vondt å slette filer. I det vi skal trykke på «Delete»- knappen kommer alltid tvilen til oss, er ikke det noe vi kan komme til å få bruk for? Denne tvilen fører til at en etter hvert kommer til å fylle opp harddisker med flere kopier av identiske filer. En kan til og med oppleve at selv om en har mannet seg opp og slettet en kopi av et bilde, så dukker det opp en ny kopi av det samme bildet et annet sted.

Det er hverken sunt for oversikten eller plassen på harddisken.

Det finnes flere programmer som dupeGuru, DuplicateCleaner og Easy Duplicate Finder som kan hjelpe deg med å finne fram til like kopier, duplikater. Et annet gratisprogram heter CloneSpy, det virker bare på Windows-maskiner.

Ved hjelp av dem kan du ikke bare spore opp like filer, men også filer som er nesten like. De kan enten sorteres ut i et eget dokumentregister eller du kan få en liste over like filer. Noen av programmene sporer også opp identiske dokumentregistre.

For å få tak i disse programmene skriver en programnavnet i søkefeltet i Google. Søkeresultatet viser deg veien til et nettsted for nedlasting. Når programmet er lastet ned og installert, kan en starte duplikatjakten. Er du usikker på hvordan du skal installere programmet snakk med en datter, kollega eller IT-ansvarlig på jobben, som kan hjelpe deg i gang.

Publisert i LO-Aktuelt nr.  14/2015

Snakke med flere

 

Det kan av og til være bra å snakke i munnen på hverandre, og det finnes flere måter å få til en telefonkonferanse på.

Alle teletilbydere har et system for telefonkonferanser. Den som setter opp konferansen, ringer opp et nummer, får en kode, sender den videre til de andre deltakerne. De må så ringe opp nummeret og logge seg på med den oppgitte koden. Det er mulig å få en fast kode tt-skypeogså.

Dette er en grei løsning, men koster litt. I tillegg til kostnadene hver enkelt person har med å ringe konferansetelefonnummeret, skal teletilbyderen ha sitt. Telenor har for eksempel en funksjon som heter MeetAt. Den koster 2,55 kroner pluss mva per minutt.

Internasjonale møter

På nettet finnes det flere tilbydere. Fordelen med denne løsningen er ved internasjonale møter. Da har deltakerne bare utgifter til lokalsamtale. Dessuten kan de bruke vanlige telefoner.

Et alternativ er Skype, som er en telefontjeneste eid av Microsoft. Skype benytter seg av IP-telefoni, det vil si internettet, for å gjennomføre samtaler. For å bruke Skype må en være koblet til internett. Sånn sett er en vanlig mobiltelefon en slik enhet. For å kunne bruke Skype fra mobil eller nettbrett må en laste ned en egen app. Skype er billig, men ikke gratis.

«Legg til samtale»

Hvis alle deltakerne er i Norge, er den enkleste og billigste måten å sette opp en telefonkonferanse på å bruke funksjonen: «Legg til samtale».

Når en person har svart på ditt anrop, vil det på skjermen være tre prikker over hverandre. Her er det en meny som gir deg flere valg. Et av dem vil være «Legg til samtale». Velger du «Legg til samtale», vil du ha mulighet til å ringe opp et nytt telefonnummer. Når vedkommende svarer, vil du igjen ha mulighet til å legge til enda flere samtaler. Det finnes begrensninger på dette. De fleste telefoner klarer bare fem samtaler.

Når alle har svart, er problemet bare å holde orden på hvem som sier hva.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 9/2015

Internett for nostalgikere

loaktuelt-20150415_007_00_00-63
NOSTALGI: En gang lagret Nasjonalbiblioteket norske publikasjoner i slike magasiner. Nå blir digital informasjon slettet for alltid mens vi venter på ny pliktavleveringslov. ARKIVFOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD

Gamle nettsider forsvinner som dugg for sola, men de kan finnes igjen.

Som en elv flyter internett gjennom livene våre. Den greske filosofen Heraklit beskrev livet slik: «Man stiger aldri ned i samme elv to ganger». Intet er så foranderlig som internett. Selv om en finner igjen gamle saker med søkemotorer, så oppdager en at nettsteder er lagt ned, layouten er forandret, eller noen har slettet sidene for å spare plass.

Nasjonalbiblioteket har lenge tatt imot alt som har blitt trykt. De har også siden 2003 lastet ned hele no-domenet, men til slutt sa Datatilsynet nei. Nå laster Nasjonalbiblioteket ned bare ett tusen sider i året. Resten blir slettet mens vi venter på en ny pliktavleveringslov.

Regjeringen sendte i slutten av 2012 ut et nytt forslag på høring. Ifølge Kulturdepartementet vil det snart komme et lovforslag son skal regulere dette. Da vil det bli avgjort hvordan Nasjonalbiblioteket kan høste av nettet og hvordan gamle nettsider kan distribueres.

Men hvis du er fylt av internettnostalgi, finnes det et alternativ: «The wayback machine» (http://archive. org/web/). Dette er et amerikansk arkiv. De påstår at de har tatt vare på 456 milliarder internettsider. Her kan en finne gamle internettsider, hvis en er heldig.

Et søk på «LO-Aktuelt» gir deg til sammen 69 oppslag fra 2001 fram til i dag. Den første siden inneholder blant annet en sak om at EL & IT Forbundet har fått ny leder. «Med 45 stemmers overvekt ble Hans Felix i dag valgt til ny leder av EL & IT Forbundet», heter det. Ved landsmøtet i mars i år gikk han av etter 14 års tjeneste.

Vg.no har for eksempel en mye tettere dekning enn lo-aktuelt.no, nesten hver dag. Å lese VGs forside fra 23. juli 2011 er rystende.

The Wayback Machine inneholder langt flere huller enn mat, men kan gi en nostalgisk gjenkjenning, mens vi venter på at lovverket i Norge kommer på plass.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 7/2015

15 minutes of fame

Noen kan av og til oppleve et glimt av kjendisverden. I et kvarter vises et oppslag nettavisene med deg i fokus. Men før kvelden har kommet, er det borte, vekk som en ugle i natta.

Men øyeblikket er verdt å ta vare på, men hvordan?

Det kan også være andre situasjoner hvor en vil spare på en nettside. En motpart eller arbeidsgiver har publisert noe som ikke burde vært publisert, en side som det kan være nyttig å spare på. Da holder det ikke å ta vare på nettadressen. Selve siden må lagres.

En kollega innviet meg for en del år siden i sine datatriks. Jeg ble skikkelig imponert da han tok et departement på fersken. Etter at han hadde stilt noen ubehagelige spørsmål, endret de innholdet i en pressemelding som var publisert på nettet. Men siden han hadde tatt kopi av den opprinnelige nettsiden kunne han vise dem hva som hadde vært publisert dagen før. Det kunne de ikke løpe i fra.

Det finnes flere muligheter for å ta vare på innholdet på en nettside enten formålet er skrytealbumet eller gravende journalistikk.

Kortkommandoen Ctrl+S er den vanlige å bruke for lagring. Den kan også brukes til å lagre nettsider, men resultatet blir søppel. Nettleseren oppretter en egen mappe med en haug med uforståelige filer, og når du forsøker å åpne den igjen seinere har du flaks hvis du kjenner igjen innholdet.

Men det finnes bedre måter å spare en komplett side på. En sikker måte er å lagre siden som en PDF. Noen nettlesere har en egen funksjon som heter «skriv til PDF». Trykk den vanlige kortkommandoen for utskrift, Ctrl+P. I nettleseren Chrome for eksempel får du opp et valg som heter «Lagre som PDF». Hvis du velger det, vil nettsiden lagre seg som en PDF-fil.

Noen nettlesere krever at du har installert en PDF-skriver på maskinen. En PDF-skriver er et lite program som vises i menyen over skrivere. Velg PDF-skriveren og skriv ut.

Et annet alternativ er å bruke programmet Evernote. Evernote kan lastes ned gratis og installeres som et tillegg i nettleseren. Evernote kan ta vare på notater for deg, bilder, du kan laste ned skjermdump, ta vare på utklipp fra skjermen eller det som er poenget her, lagre hele nettsiden som PDF. Da kan du finne igjen siden seinere når kjendislyset har slukket og mørket igjen senker seg over livet ditt.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 16/2014

Når skrifen blir for liten

Når en trenger større skrift, kan en bruke pluss-tasten, eller lage en makro.

Det er av og til en trenger litt større skrift på PCen. Er en i en nettleser som Internet Explorer, Chrome eller Firefox er det enkelt. Der kan man zoome inn og ut ved å holde Ctrl-tasten nede og trykke
på pluss-tasten for å zoome inn og minus-tasten for å zoome ut.
tt3
I et skriveprogram som Word eller et regneark som Excel er det også mulig å forstørre skriften. Under fanen «VISNING» velger en «Zoom», der kan en zoome ut eller inn til den skriftstørrelsen du ønsker.

Personlig foretrekker jeg å skrive med teksten i 150 prosent. Med så stor skrift er det ikke nødvendig å anstrenge øynene. Litt irriterende er det imidlertid å forstørre teksten manuelt hver gang en starter på et nytt dokument. Derfor har jeg automatisert prosessen. Jeg har laget en makro.

En makro er et lite program som spiller av en sekvens med tastetrykk og musevalg. Når du skal lage en makro, oppfører programmet seg som en opptaker. Når du skal spille av frekvensen, er programmet en avspiller. Microsoft har derfor valgt å gjøre om pekeren under opptaket av en makro slik at den ser ut som gammeldags opptakskassett.

For å spille inn en makro i Word og Excel, gå til fanen «VISNING», velg «Makroer » og så «Registrer makro». Vinduet som spretter opp i Word, ber deg om å gi makroen et navn, for eksempel «Størreskrift». Så må du velge om du vil starte makroen med en egen menyknapp eller hurtigtaster. Jeg velger alltid hurtigtaster.

For å få større skrift har jeg valgt å starte med å holde «Alt-tasten » og «pluss-tasten» nede. Når det er gjort, er det klart for opptak. Gjør de kommandoene du vil at maskinen skal gjøre. I dette tilfellet «zoom» og «150 prosent». Gå tilbake til Makroer og «Stopp registrering».

Neste gang du tar opp et Word-dokument vil tastekombinasjonen «Alt» og «+», gi deg et dokument forstørret til 150 prosent, og du slipper å anstrenge øynene dine så mye.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 15/2014

Trampeklapp mot slaveri

Nettstøyen er stor. Selv om et budskap er aldri så bra eller velbegrunnet og selv om en er aktiv på Facebook og Twitter, kan det være vanskelig å nå ut. Men hvis flere sender ut det samme budskapet samtidig er kraften større.

En nettside med navnet Thunderclap (Tordenskrall) skal hjelpe deg med dette. Den internasjonale faglige samorganisasjonen (IFS eller ITUC på engelsk) hadde kongress i Berlin fra 18. til 25. mai. Tusen av verdens fremste faglige ledere samles hvert fjerde år. I forbindelse med kongressen starter de en kampanje mot de slaveriliknende forholdene arbeiderne i Qatar som bygger arenaene til fotball-VM i 2022 jobber under.  De krever ny avstemning om plasseringen av dette verdensmesterskapet.

tttI denne kampanjen bruker de Thunderclap.

På Thunderclaps hjemmeside kan en utforme en kampanje. Ved å fylle ut et enkelt skjema og laste opp et passende bilde er det mulig å invitere dine Facebook-venner og Twitter-følgere til å delta i kampanjen. Du bestemmer selv når kampanjen skal være ferdig og hvilket mål du har for hvor mange supportere.

Når målet er nådd, og tiden kommet for å lansere kampanjen, oppdateres alle supporternes Facebook-status og det sendes ut likelydende Twitter-meldinger på alle Twitter-kontoer. Hvis det er 100 supportere med i gjennomsnitt 500 venner hver, vil budskapet kunne nå ut til 50 000 mennesker.

Når du ikke antall supportere, blir heller ikke kampanjen lansert. Vi får håpe at IFS’ har satt seg realistiske mål for sin Quatarkampanje, at kampanjen blir overoppfylt og ikke minst viktig at arbeiderne i Qatar blir frigjort fra slaveriet. Kampanjen skal være åpen til 11. juni.

Thunderclap har en gratis versjon, men de avanserte funksjonene må en betalte for.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 9/2014

Infografikk

Det kalles «infographic» og består av ordene, «informasjon» og «grafikk». Infographic er et engelsk ord og betyr datavisualisering. Et godt norsk ord finnes ikke, men kanskje den beste oversettelsen er infografikk.

Infografikk er en måte å formidle budskap på som legger stor vekt på, utforming, design. Budskapet kan være tall, grafer eller reinspikka propaganda.

Fenomenet er i og for seg ikke nytt, men med internett og Facebook er muligheten for å få spredt slikt enormt mye større. Det er et gammelt ord som heter at et bilde sier mer enn 1 000 ord. For fagforeningsfolk som ønsker å kommunisere med medlemmene, er gode grafiske elementer med et enkelt budskap, et svært effektivt verktøy.
ttt
I forbindelse med årets 8. marsarrangement og striden om reservasjonsretten dukket det opp infografikker som ble spredt som en farsott på Facebook. Arbeiderpartiet produserte en med teksten «Jeg sier nei til reservasjonsretten. Alle skal ha like rettigheter på legekontorene. #8mars» (se illustrasjonen). Bare på Jens Stoltenbergs Facebook-side hadde 14 000 vent tommelen opp og trykket «Liker». 7176 ganger var den blitt delt videre.

Erfaring har vist at slike bilder er noe av det som sprer seg raskest på Facebook. Budskapet når ut.

Det er ikke vanskelig å lage infografikk. Hvis du har en god idé og litt kunnskap om bildebehandlingsprogrammer, er det gjort på noen få minutter. En tallrekke og diagramfunksjonen i et regneark, for eksempel Excel, kan gi deg et god utgangspunkt.

Men det finnes sider på nettet som hjelper deg til å lage infografikk med et profesjonelt utseende på 1-2-3. Et nettsøk med stikkordet «infographic» gir deg mange valgmuligheter. Noen sider har gratisversjoner og en proffversjon med flere muligheter. Et godt sted å begynne kan være på nettsiden infogr.am. Med den siden som utgangspunkt er det lett å lage og publisere infografikk på sosiale medier.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 7/2014

Usikker skylagring

Vi har ved flerre anledninger skrevet om hvor praktisk det er med lagring av data i skya. Dropbox og SkyDrive er fine tjenester som kan la deg jobbe med sakene dine fra hvor det skal være bare du har nettilgang. Men en undersøkelse som Forbrukerrådet har gjennomført viser at skya er langt fra skyfri.

ttt

I slutten av januar publiserte rådet en undersøkelse av sju av de mest populære skytjenestene. De har sett nærmere på Dropbox, SkyDrive*, iCloud, Google Drive, Jottacloud, Spideroak og Sugar Sync. Forbrukerrådet har gjennomgått vilkårene og sett på tre forhold: Hvem som eier dataene og hvor sikre de er, endring av vilkår og sletting av vilkår og tilslutt, personvern.

Avslutter kontoen

Alle tjenester lar deg forbli eier til dataene som du laster opp, men ingen gir deg garantier mot datatap. SkyDrive og Google Drive som er eid av datagigantene Microsoft og Google, vil har rett til å bruke data ene du laster opp i andre tjenester de tilbyr.

De aller fleste skylagringstjenester kan avslutte kontoen din uten grunn. Det er bare norske JottaCloud og amerikanske Spideroak som må ha en saklig grunn for å avslutte en konto. De aller fleste tjenestene har plikt til å varsle om endringer i vilkårene. Det er litt varierende når de varsler. Unntaket er ICloud som er drevet av Apple. De kan endre abonnementsvilkårene uten å varsle.

Myndighetene får utlevert data fra SkyDrive, iCloud, Jottacloud og SugarSync uten at du varsles, hvis myndighetene krever det. Bare Dropbox og SugarSync lover å varsle deg.

Filene dine er private, men SkyDrive, iCloud og Google Drive tar seg retten til se på innholdet.

Det finnes mange flere lagringstjenester enn de sju Forbrukerrådet har sett på. På amerikansk Wikipedia er det ramset 27, i tillegg kommer Jottacloud.

* Har skiftet navn til OneDrive, men vilkårene er de samme.

Publisert i LO-Aktuelt  nr. 4/2014

Leve bokhylla.no

«Alt du søker finner du i bøker» eller i den digitale bokhylla.

De aller fleste mennesker har en bokhylle. Noen har et nært forhold til sine egne bøker, andre er skjødesløse og sørger ikke alltid for at bøkene kommer dit de skal tilbringe resten av sitt liv. Men det finnes et alternativ. Staten rydder for deg.

Nasjonalbiblioteket har ryddet i sine magasiner og opprettet en enorm bokhylle. I skrivende stund inneholder den 139 296 bøker, om fem år skal 250 000 bøker fylle opp bokhylla.no.

Bokhylla.no er en digital bokhylle. Det er ikke alltid det passer å stikke på biblioteket å låne eller for den saks skyld kjøpe en bok. Da er det velkomment å ha bokhylla.no, bare noen tastetrykk unna som det så bråkjekt heter.

De fleste bøkene er til å lese i en nettleser som Nasjonalbiblioteket har rigget til for formålet. Da trenger du antagelig nettilkobling for å få lest dem. For de fleste bøkene gjelder at du trenger en norsk nettilkobling (norsk IP-adresse). Er du interessert i å finne førsteutgaven av «Tillitsmannen» av Einar Gerhardsen fra 1930, så finnes den der eller for den saks skyld 7.utgaven fra 1977. Ønsker du deg et gjensyn med Frøken detektiv eller Hardy-guttene, er de der. Henrik Ibsen, Jan Guillou og Donald Duck står rygg mot rygg.bøker

Men du får ikke ta dem med. Når du åpner boka, får du en ganske streng beskjed: «Du åpner nå ei bok i bokhylla. no. Ved å klikke på «OK» under samtykker du i at denne boka bare kan brukes gjennom tjenesten bokhylla.no. Boka kan ikke i noen form eller sammenheng lastes ned til egen maskin, kopieres eller gjenbrukes uten uttrykkelig samtykke fra den enkelte rettighetshaveren.»

Men 18 436 bøker er produsert som PDF-filer. De er du fri til å laste ned enten til egen PC eller nettbrett. Gamle NOUer og stortingsdokumenter finnes også i bokhylla, også eldre dokumenter enn de som finnes på regjeringas og Stortingets egne nettsider. Og det kan være på sin plass å gjenta: «Alt du søker finner du i bøker.»

Publisert i LO-Aktuelt nr. 19/2013

Overvåk Stortinget

Med en ny politisk situasjon kan det være greit å kunne følge med på hva de folkevalgte driver med. I gamle dager var dette en komplisert sak og det enkleste var faktisk å lese aviser(!). Nå er det mulig å følge med stortingsarbeidet gjennom Stortingets nettside, og der kan du følge spesielt med din yndlingsstortingsrepresentant.

kikkertStortinget (www.stortinget.no) har opprettet en egen biografiside for hver enkelt stortingsrepresentant. Der står det en kort biografi om personen. I høyre marg er det et valg som heter «Epostvarsling». Fyller du inn e-postadressen din her og trykker på abonnérknappen, får du tilsendt en e-post til din e-postkasse, hver gang representanten ytrer seg. Det er også mulig å velge mellom innlegg, forslag og spørsmål.

Å følge med på én representant er som å følge Stortingets arbeid gjennom et nøkkelhull, en får bare et lite innblikk i hva som skjer. Det er også mulig å følge med på flere stortingsrepresentanter på denne måten, gjerne alle hvis du har lyst.

Hvis du ønsker å følge med på forslagene og utspillene fra regjeringen, så har også de en egen ordning med varsling av nyheter. På Arbeidsdepartementets side, er det for eksempel, under menypunktet «Pressesenter» et eget valg for «Abonner på nyheter». Her kan du abonnere på «Alle nyheter fra AD» eller bare utvalgte temaer.

Pbulisert i LO-Aktuelt nr. 16/2013

Får du den farten du betaler for på nettet?

Får du det du betaler for? Når bredbåndsselskapene tilbyr nettilkobling er det hastigheten du betaler for. Det bli kalt for hastigheten, men i virkeligheten betaler du for den mengden data du kan overføre.

Leverandører har gjerne flere ulike abonnement som blir 100 kroner dyrere per måned når hastigheten økes med 10 Mb/sek. 1 Mb/sek betyr å overføre en million bit per sekund. Bit er den minste enheten for digital informasjon.

I Norge er definisjonen av bredbånd 2 Mb/sek. Det er vanlig at husstander i sentrale strøk har 20 Mb/sek.

Men en ting er hva bredbåndsselskapene lover, en annen ting er om de leverer. For noen år siden ble bredbåndsbransjen beskyldt for å jukse ved å oppgi toppfarten på produktet og ikke det de pleide å levere til kundene. Forbrukerrådet og Post- og teletilsynet reagerte på dette.

Det ble behov for kundene å kunne sjekke at de får det de betaler for. Post- og teletilsynet startet opp nettstedet: nettfart.no
. Her kan brukerne teste hastigheten på linja si. Trykk på knappen «Start testen» og det blir gjennomført en test som måler både hvor fort du kan laste opp og laste ned data og svartida. Til sammen gir dette et bilde av netthastigheten.

Det finnes flere slike «speedometere». Uninett, universitets speednettleverandør, har en tjeneste (http:// oslo-mp.uio.no:7123) som også kartlegger flaskehalser i din nettforbindelse. Med tjenesten www. speedtest.net kan du velge selv hvilket punkt i nettet du måler mot. De aller fleste nettleverandører har også en mulighet for å måle netthastigheten. For å få et riktig resultat er det viktig at målingen ikke blir forstyrret, at det ikke er annen aktivitet på linja. Derfor må en være sikker på at det bare er én maskin som er koblet på, andre programmer må slås av. Og for sikkerhets skyld, test flere ganger.

Publisert i LO-Aktuelt nr. 14/2013